Konserter

Skadedyr på Kampenjazz

Kampenjazz – søndag 26. oktober 2014: Storbandet Skadedyr er på plass igjen! Og vi var mange som så fram til søndagens konsert med Anja Lauvdal, Hans Hulbækmo (bildet), Heida Mobeck og de andre ni medlemmene i bandet. Ikke minst etter en konsert i gamlekinoen under årets Vossa Jazz som fortsatt sitter i ryggmargen.

De kom rett fra åtte dagers øvelse på Musikkhøyskolen i Oslo med innøving av helt nytt materiale. Og dette nye Skadedyret fikk vi god anledning til å studere i fri dressur på denne søndagen.

Skadedyr er i dag et veletablert og spennende band. All snakk om at de er unge og lovende blir helt feil. Etter utgivelsen av plata «Kongekrabbe» på Hubro i fjor er de i dag vel etablerte som ett av Norges aller mest spennende band. Det består av et dusin av landets yngre og absolutt mest improglade og sjangerkryssende musikere. Og ikke minst omfatter bandet noe av de aller sterkeste nye stemmene på den unge norske jazzscena. Det er umulig å trekke fram noen enkelte i bandet. Dette kunne skape inntrykk av at andre tones ned. Dette er et herlig kollektiv.

Musikken er i utgangspunktet skapt av Heida Mobeck, Hans Hulbækmo og Anja Lauvdal. Men framføringen og medskapingen er absolutt en kollektiv affære. Musikken har et hovedfokus på fri-improvisasjon og utforsking av lyder og klangsammensetninger. Blant bandets inspirasjonskilder nevner de selv Don Ellis’ plate «Autumn» fra 1968, Charlie Hadens Liberation Music Orchestra, så vel som Kim Myhr og Eirik Hegdal med Trondheim Jazzorkester.

Denne gangen fikk vi også tydelige inspirasjoner fra Kurt Weills musikk, ikke minst understreket av Ida Hidles trekkspill. Anja Lauvdal tar nye store skritt som keyboardist, mens Hans Hulbækmo framstår som en myndig og tydelig musikalsk leder. Gleden og humoren i musikken er smittende, og minner oss til tider om stemningen som kan være til stede under konserter med større orkestre som Instant Composers Pool, Italian Instabile Orchestra, Andy Emler’s Megaoctet. Samtidig er også den seriøse holdningen til musikken – til dens struktur og dynamikk – åpenbar.

Men ikke minst er det kommunikasjonen mellom musikerne som gleder mest. Konserten åpnet med et fritt samspill med utgangspunkt i et samvirke mellom blåserrekka,  Luhr Dietrichsons bass og Hulbækmos trommer. Ut av dette vokser det langsomt fram et tonalt tema som ligger og dupper i vannskorpa, rundt Anjas  tangenterier, Ina Sagstuens vokal, Heidas tuba og Idas trekkspill. Det kommer – og går. Skjuler seg som en vasstrukken tømmerstokk rett under vannflata, før det såvidt viser seg i flata – ja, før det former selve vannflata  i sitt bilde. Langsomt vokser det seg sterkere – før det bryter gjennom vannskorpa og stiger,  svevende over vannene. Til slutt overtar det hele bildet – og bandet kaster seg ut i en dynamisk improvisasjon som gjør at ingen føtter i lokalet kan ligge stille.

Det ble en vidunderlig reise i dynamisk struktur og samspill, i en leik med referanser og innfall. En runddans i kjær leik! Dette vil vi ha mer av – mye, mye mer! Igjen og igjen! Og ikke minst, denne gangen var Hulbækmos sag med i kofferten! Og den ble brukt! Å oppleve hans sagspill og med- og innlevelse er i seg selv et høydepunkt.

I tillegg til nytt materiale, får vi også gjenhør med «klassikere» som tittelsporet Kongekrabbe fra den første plata, før det ender med Inas tonale framføring av «Dei gamle fjell» som vi kjenner som del av sporet «Partylus» på denne plata. Denne videreføres i en framføring av Ivar Aasens satiriske tekst Lovtale yver Culturen fra 1866. En ekstatisk orgie i dativ-framføringer!

Er du ansvarlig for festivaler og klubber et eller sted i Norden: Kjenn besøkelsestida di. Dette bandet fortjener ditt øre! Skadedyrene fortjener å få muligheten til å formere seg! På direkte spørsmål forteller Anja, Hans og de andre at de planlegger å gå i studio i april-mai neste år.

Vi forlanger et nytt Skadedyr-angrep i 2015! Blir det barkebille-år? Eller snøkrabbe-invasjon? Uansett – julegavene i 2015 er i boks!

Tekst: Johan Hauknes

Foto: Käthe Øien