Klarinettisten Andreas Røysum er, uten tvil, en av de mest samfunnsengasjerte jazzmusikerne i Norge i dag. Ikke bare har han stått i front i kampen mot Kongsberggruppen som driver med våpeneksport til land vi helst ikke vil sammenligne oss med, og som er en av de store sponsorene til Kongsberg Jazzfestival. Han er også en drivkraft i hele Motvind-organisasjonen med plateselskap, forlag, jazzklubb og festival.
Hans forrige innspilling i eget navn, som fikk navn etter Andreas Røysum Ensemble, (Motvind, MO17), fikk god omtale her på salt peanuts* (anmeldelsen kan du lese HER), og den nye utgivelsen ligger ingenting tilbake for debuten – heller tvert imot. For dette er en reise i musikken til Sun Ra og hans mange bandkonstellasjoner, samtidig som blant annet et favorittband som Art Ensemble of Chicago lurer i bakgrunnen, med noen av de mest kreative musikerne man finner i Norge per i dag.
Bandet består av Andreas Røysum på klarinett, bassklarinett og kontrabassklarinett, Henriette Eilertsen på fløyte, Signe Emmeluth på altsaksofon, Marthe Lea på tenorsaksofon, Hans P. Kjorstad på fiolin, Joel Ring på cello og bass, John Andrew Wilhite-Hannisdal på bass, Christian Meaas Svendsen også på bass og Ivar Myrset Asheim på trommer og perkusjon. Innspillingen er gjort 25. og 26. februar i Flerbruket, og alle komposisjonene er gjort av Røysum.
Og det er en veldig unorsk setting vi inviteres inn i. Og fra åpningssporet, «Til Tell teigen» og til de avrunder med «Jakter på Røyskatten», er dette en reise i et musikalsk univers som rommer mye av den moderne jazzhistorien. En låt er tilegnet fiolinisten Leroy Jenkins, mens en annen er en hyllest til saksofonisten Joseph Jarman, og hele veien er dette himmelstormende musikk som både er moderne i uttrykket og som swinger storslagent. Hør bare på tredjesporet «Hina Hina», en praktfull låt!
I stor grad er dette musikk hvor fellesskapet og det kollektive uttrykket er det viktigste. Men innimellom er det noen av musikerne som går hardt ut mot venstre og leverer strålende solier, og hele tiden ligger Henriette Eilertsens fløyte nesten som en bærebjelke i musikken. Men lytter man nøye, oppdager man Røysums klarinetter i forskjellige versjoner, som den som styrer det hele med knallhard disiplin. Og skal man absolutt trekke fram noen høydepunkter, så velger jeg noen av trommebidragene til Ivar Myrset Asheim, fløytisten Henriette Eilertsen og Røysum selv.
Men det er ikke viktig i denne sammenhengen. Det viktige her er det felles uttrykket denne gjengen skaper, og som går utenpå veldig mye man i dag får servert fra yngre musikere, både i Norge og i andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
En strålende innspilling med et ensemble som aldri kommer til å spille på Kongsberg Jazzfestival, hvis festivalen ikke tar til fornuften, og hvis denne gjengen ikke snart står på programmet til for eksempel Klub Primi i København, kan det hende jeg kommer til å reagere kraftigere enn jeg kanskje burde.
Og blir det ikke fred når man hører denne fantastiske musikken, så blir det det aldri!
Jan Granlie
Henriette Eilertsen (fl), Signe Emmeluth (as), Marthe Lea (ts), Andreas Røysum (comp, cl, bcl, double bcl, Hans P. Kjorstad (vio), Joel Ring (c, b), John Andrew Wilhite-Hannisdal (b), Christian Meaas Svendsen (b), Ivar Myrset Asheim (dr, perc)
