Kvartetten Dalgoo kommer fra Tyskland, og består av saksofonisten og klarinettisten Tobias Klein, saksofonisten og klarinettisten Lothar Ohlmeier, bassisten Meinard Kneer og trommeslageren Christian Marien. Denne innspillinger er, som mange av de platene som utgis på det utmerkede selskapet Jazzwerkstatt, basert på det kollektive, selv om det virker som om Klein er den viktigste bidragsyteren sammen med Kneer, når det gjelder det komposatoriske. Resten av låtene er gjort kollektivt av de fire. Innspillingen er gjort I Leussow i Tyskland den 8. og 9. januar 2020. Leussow ligger omtrent midt mellom Hamburg og Berlin, så det kan ikke være herfra musikerne har fått inspirasjonen til denne musikken. For den låter gjennomgående som skulle den vært gjort av noen av de utmerkede musikerne som i tidligere tider, holdt til i Øst-Tyskland.
Tobias Klein kommer opprinnelig fra Saarbrücken, men flyttet til Amsterdam i 1990, hvor han studerte ved musikk-konservatoriet, hvor han særlig har vært opptatt av afrikansk, øst-europeisk og asiatisk musikk. Han er med i band som Spinifex, (deres album «Amphibian Ardour» på TRYTONE, er anmeldt HER). Ornelette og han var med på Boi Akihs utmerkede plate «Liquid Songs» (anmeldt HER). I tillegg har han gjort plater og konserter med musikere som Jasper Blom, Joost Buis, Benoït Delbecq, John Dikeman, Marc Ducret, Kristina Fuchs, Onno Govaert, Lothar Ohlmeier, Chris Speed, Jasper Stadhouders, og Teun Verbruggen, for å nevne noen få.
Lothar Ohlmeier har vært aktiv på jazzscenen i mer enn 25 år, både som bandleder og sammen med andre musikere, blant andre Tom Arthurs, Jorrit Dijkstra, Benoit Delbecq, Jim Black, Ingrid Laubrock, Steve Arguelles, Julie Sassoon og Jaap Blonk, mens Meinard Kneer, som også har studert ved konservatoriet i Amsterdam, har vært med på mer enn 30 plateinnspillinger, og spilt i band som Julie Sassoon Quartet, Andreas Willers Septet, Peter Van Huffel Octet and Bite the Gnatze, og han har jobbet med musikere som Johannes Bauer, Han Bennink, Iva Bittová, Axel Dörner, Bill Elgart, Fred Frith, Tristan Honsinger, Paul Lovens, Roscoe Mitchell og Jon Rose, og i såpass forskjellige ensembler som Ab Baars Quartet, Ig Henneman String Quartet, the Marc Sinan Company og The KNM Ensemble, for å nevne noen ytterst få. Her på salt peanuts*, har vi tidligere anmelde tre plater med han, soloplaten «Vocabularies, på hans eget plateselskap EVILRABBIT (anmeldels finner du HER), med Ab Baars og Bill Elgart på platen «Live at Konfrontation Nickelsdorf 2012» på EVIL RABBIT (anmeldt HER) og Bit The Gnaze og platen «Good bike Fair Wheel» på Trytone (anmeldelse finner du HER).
Christian Marien kommer opprinnelig fra Münster, men er, i likhet med de tre andre, bosatt i Berlin. Også han har sine egne ensembler, samt at han medvirker på en rekke andre musikeres prosjekter, og han har turnert og spilt med musikere som Frank Gratkowski, Maggie Nicols, Matthias Schubert, Sofia Jernberg, Achim Kaufmann, Gebhard Ullmann og John Butcher.
På «Liberté Égalité Fraternité» får vi 13 komposisjoner som viser at musikerne fra tidligere Øst-Tyskland virkelig har satt spor etter seg i den nyere jazzen i Berlin, pluss at man hører en rekke elementer fra den tyske freejazzen fra 70- og 80-tallet, som fikk stor betydning for den nyere jazzen og den improviserte musikken, særlig i Tyskland, men også i resten av Europa.
Hele veien er det frihet, likhet og brorskap, som er den oversatte tittelen, og hele veien er dette musikalsk kommunikasjon på svært høyt plan. De to saksofonistene og klarinettistene samarbeider på en strålende måte, og utveksler ideer og innspill som den beste «brainstormen» man kan ønske seg. Og Kneer og Marien dytter hele tiden på med sine ideer og bidrar til at dette blir en ytterst fin time.
Det er blitt noe særegent over mye av den musikken vi får fra Berlin i disse tider. De har utviklet et slags kollektiv, hvor ytterst dyktige musikere går sammen og lager musikk som nesten ikke kunne vært gjort andre steder. De har et eget «tett» lydbilde, hvor musikerne arbeider tett på hverandre, uten å gå i veien for kollegaene. Og det er ytterst sjelden at noen av musikerne absolutt skal fremheve seg selv på de andres bekostning. I stedet er de innforstått med at den beste musikken gjøres kollektivt, og selv om lydbildet er «tett», hører man hvert instrument klokkeklart.
Dette er blitt en strålende innspilling, gjort av fire musikere som forstår hverandre musikalsk. De har ideer som hele veien befinner seg på samme «frekvens», og det er fire ytterst dyktige, spennende og kreative musikere vi får høre. Og selv om vi får hele 13 låter, er de fire musikerne i stand til å gjøre hver låt forskjellig, slik at platen gjennomgående er interessant. Vi får inspirasjoner fra store deler av den nyere jazzhistorien, særlig fra Tyskland, før og etter sammenslåingen, og det er ikke fritt for at det også dukker opp ørsmå sekvenser som får tankene til å gå til Eric Dolphy, de mange kreative ensemblene fra Nederland, bassisten Peter Kowald, altsaksofonisten Ernst-Ludvig Petrowski, «maestro» Peter Brötzmann og alle de andre «frittgående» musikerne fra Mellom-Europa, som holdt frihetsfanen høyt på 60- og 70-tallet. Men samtidig dukker det også opp inspirasjoner fra amerikanske musikere som Ornette Coleman og Don Cherry, som er med på å gjøre denne innspillingen til en perle!
Jan Granlie
Tobias Klein (as, bcl, contrabcl), Lothar Ohlmeier (ts, bcl), Meinrad Kneer (b), Christian Marien (dr)
