Ghent er en flott by i Flandern i Belgia med et yrende kulturliv. I 2018 fikk den amerikanske trompeteren Dave Douglas i oppdrag å skrive musikk til det kommende 600-årsjubileet til Hubert og Jan van Eycks «Altarpiece aka. The Adoration of the Mystic Lamb» i St. Bavos-katedralen i byen.
Dette ble et prosjekt hvor Douglas samarbeidet med europeiske musikere, pluss den amerikanske cellisten Tomeka Reid. De t ko0mposisjonene er inspirert av altertavlen i katedralen, og prosjektet er gjort i samarbeid med Handelsbeurs Concert Hall i Ghent, KAAP/Concertgebouw Brugge og Jazzfest Berlin; November Music. Bandet består av Dave Douglas på trumpet og vokal, Berlinde Deman på serpent, tuba og vokal, Marta Warelis på piano, preparert piano og pumpeorgan, Frederik Leroux på guitarer, lut og elektronikk, Tomeka Reid på cello og Lander Gyselinck på trommer og elektronikk.
Trompeteren, bandlederen og plateselskapsdirektøren Dave Douglas har en lang og ytterst aktiv og kreativ karriere. Han flyttet til New York i 1984 for å studere ved New York University. Og tidliog i hans New York-periode kom han i kontakt med band og musikere som Dr. Nerve, Jack McDuff, Vincent Herring og Horace Silver. Hans første plateinnspilling kom med innspillingen «Parallel Worlds» i 1993, og derfra og frem til i dag har han spilt med «alle» og utgitt over 40 plater i eget navn.
Han har vært innom en rekke forskjellige stilarter innenfor jazzen, fra relativt «streite» trioer til mer eksperimentell musikk og samarbeid med DJer.
På «Secular Psalm» føler jeg at vi møter nok en side av musikeren og komponisten Dave Douglas. Og det hele starter med «Arrival», som er en vakker komposisjon som har det litt «kirkelige» og høytidelige i seg, samtidig som musikken er moderne og spennende.
Og det er en spennende sammensetning av musikere og instrumenter han har satt sammen til dette prosjektet. Og den litt spesielle sammensetningen fungerer i mine ører svært godt. Det er Douglas som er den ledende musikeren, men ikke mer enn at de andre musikerne også slipper til.
Etter inngangen i katedralen i «Arrival», får vi den mer drivende «Mercy», som må være noe av det tøffeste jeg kan huske å ha hørt fra Douglas. Dette er en fin låt med driv, hvor tubaen (eller serpent) spiller en viktig rolle over et fint og litt tungt akkordspill på pianoet og litt vokal. I denne låten briljerer Douglas med strålende trompetspill, før Leroux leverer en frisk gitarsolo.
Og slik fortsetter det gjennom de ti fine låtene. Musikken skifter karrakter hele veien, men med Douglas som den ledende musikeren. Vi får musikk som passer inn i den fine katedralen, samtidigt som det ikke blir en innspilling med «kirkemusikk». I stedet blir det en god blanding av litt geistelig musikk godt blandet opp med kreativ og drivende improvisasjon, selv om mesteparten av hva som fremføres er nedskrevet. Men i solopartiene er det åpnet for den enkeltes kreativitet, noe som viser at utvalget av unge musikere har vært vellykket.
«We Believe» er litt mer geistelig enn «Mercy», og fungerer fint inne i katedralen, mens «Agnus Dei» er en mer kompleks sak med mange taktskifter og Douglas høyt oppe i registeret.
«Instrumental Angels», blir nesten litt gatemusikk med trompet, trommer og tuba i føringen, før Douglas spiller tett på gitaren og et relativt heftig pianospill som brer det hele utover. Spennende!
I «If I’m In Church More Often Now» får vi fin vokal fra Berlinde Deman, over litt tunge pianoakkorder, trompet og tuba i starten over et løst og fint trommespill. Demans vokal er klar som vann og nydelig å lytte til over det litt tunge beatet og Douglas litt «raspende» trompetspill, før vi er over i den fine «Hermits and Pilgrims», med punpeorgel og nydelig cellospill, som alltid fra Reid, selv om hun her holder seg adskillig mer i skinnet enn det vi er vant til å høre fra henne. Og innledningen på denne er strålende. Musikken blir kanskje litt for kompakt etter hvert, men det skjer mange spennende ting i det små innimellom i arrangementet her, som driver låten framover.
«Righteous Judges» starter med elektronikk, skarptromme og trompet, før vi får et bastant, rytmisk mønster fra tubaen som er med på å gjøre låten original og spennende. Og her synes jeg Douglas nære forhold til elektronikk og gatemusikk faller svært godt sammen, før vi får «Ah Moon» med noen dype pianotoner og elektronikk i starten, og vi blir sittende og vente på at dette skal bygge seg opp. Gitaren kommer inn med noen akkorder og tubaen kommenterer i bakgrunnen, før vi får vokal i et tema som både blir litt «kirkelig» og moderne jazz. Fint.
Så avrundes dette «bestillingsverket» med «Edge of Night», og det er på tide å bevege seg ut av den nydelige katedralen og ut i den virkelige verden i Ghent. Kanskje går man over høyden midt i byen og ned til elven og finner en plass på en uterestaurant, eller man går andre veien og ned mot Handelsbeurs hvor Wim Wabbes tar imot oss og viser oss til et bord med god utsikt, hvis han ikke er ute og løper. Og vi kan spise en porsjon Molles Frites og få oss et stort glass klosterøl, før vi tar med oss musikken inn i natten.
Det er en flott hyllest Dave Douglas har laget til altertavlen i St. Bavos-katedralen i Ghent. Og han har fått med utmerket musikalsk følge, som forstår alle hans ideer og leverer strålende spill gjennom hele albumet. Og selv om jeg gjerne skulle ha hørt mer fra Tomeka Reid, er jeg storligen fornøyd med det som leveres på denne utmerkede innspillingen.
Jan Granlie
Dave Douglas (tp, v), Berlinde Deman (serpent, tuba, v), Marta Warelis (p, prep.p, pump org), Frederik Leroux (g, lute, elec), Tomeka Reid (c), Lander Gyselinck (dr, elec)
