Da den nederlandske bassisten Dion Nijland var 17 år, bestemte han seg for at det var bassist han skulle bli. Han vokste opp med jazz, improvisert musikk og pop, og var ute etter å finne ut hva lyden av kontrabassen kunne gjøre sammen med andre instrumenter.
«I Play Me» er et prosjekt for solo kontrabass fremført og skapt «på stedet» av Dion Nijland. I 19, hovedsakelig, improviserte og noen komponerte «strekk», viser han hva musikalsk forskning kan føre til. Som kontrabassist, som deltar i mange nederlandske jazz- og improvisasjonsgrupper, har musikalsk samhandling alltid vært nøkkelelementet i Dions musikalske utførelse. Men hvordan ville et opptak høres når interaksjon foregår med ingen andre enn han selv? Gjennom årene samlet Dion mange ideer som han kunne bruke når han ville spille alene. Til slutt gikk han inn i studioet og spilte inn disse 19 solostykker. Og som han selv sier: «Når jeg spiller er det lyd, energi, kaos og stillhet. Når jeg spiller er det meg – jeg spiller meg».
I disse covid-19-tider, er det flere bassister som har spilt inn soloplater. Noe som er forståelig, siden man ikke har hatt muligheten til å møte og spille med andre musikere. Og selv om Nijlands plate ikke er en «korona-plate», men innspilt før elendigheten tok over verden, vil den i denne tiden bli betraktet på samme måte som de andre bassplatene.
Jeg kjenner ikke til denne bassisten fra før, men de 19 «strekkene» han fremfører på denne platen får meg interessert i hans spill. Den er melodiøs, lyrisk og fin, og langt der bak i den delen av hjerne som fungerer noen lunde ok, dukker en annen bassist opp, nemlig amerikanske David Friesen, som jeg har hørt både solo (på legendariske Oslo Jazzhus) og i duo med gitaristen John Stowell (Moldejazz, 1979).
Hans spill lener seg tidvis mot det klassiske, men hele veien er det det improviserende og jazzen som er hovedelementet. Han har en fin teknikk, og hans tone i bassen er fremragende.
De 19 «strekkene» er varierte i stemning og uttrykk, slik at musikken aldri blir kjedelig, selv om vi kun får høre bassen. Men kontrabassen er et nydelig instrument, som kan få frem de fleste følelser både hos musikeren selv og hos lytteren. Og det synes jeg Nijland gjør på en utmerket måte på denne innspillingen.
Jan Granlie
Dion Nijland (b)
