Når band med musikere, i hovedsak fra Skandinavia, gjør hyllester til Jan Johansson, blir jeg litt skeptisk. Er det mulig å tilføre den musikken mester Johansson gjorde noe som helst spennende? Er ikke det meste av pianotriomusikk som kommer fra, i alle fall Norge og Sverige, i større eller mindre grad preget av musikken til Johansson?
Ensemble Edge ble startet i 2016, og er det første århusbaserte samtidige vokalensemblet som er dedikert til fremføring, utforskning og utvikling av ny musikk for kor og strykere. Gjennom samarbeid på tvers av sjangre, alt fra jazzmusikere til elektroniske/multimedia/visuelle artister, er ensemblet forpliktet til prosjekter som formidler meningsfull og øyeåpnende kunst og musikk som alle kan dele, uavhengig av alder, nasjonalitet, kulturell eller sosial bakgrunn.
Og her gjør Ensemble Edge noen grep som tar denne musikken noen steg i en litt ny retning allikevel. For Ensemble Edge er et dansk kor, som har fått med seg jazzmusikere i disse tolkningene som utvilsomt gjør musikken gjenkjennelig, men samtidig annerledes, selv om jeg ber temmelig overbevist om at det er en rekke kor i Sverige som også beveger seg inn i samme, musikalske område.
Og de starter med «Visa från Rättvik» med den estiske, og Danmarksboende vokalisten Karmen Röivassepp som solist. Og i tillegg til koret og den estiske hovedvokalisten, får vi høre pianisten Calle Brickman, bassisten Matthias Flemming Petri, trommeslageren Andreas Fryland, blokkfløytespilleren Michela Petri, cellisten Martha Marie Petri og flugelhornisten Thomas Fryland.
Og det starter vakkert med koret, som tolker denne musikken på fremragende måte. Röivassepp synger låten på en helt ok måte, og korarrangementet er godt laget av Matthias Petri. I tillegg legger Brickman seg tett på Johansson i sin solo, uten at det blir noen kopi. Det er relativt modig å gå ut med en slik låt i starten av platen, i og med at det er en av Johanssons mest kjente tolkninger av den svenske folkemusikken fra platen «Jazz på svenska».
Andresporet, «Stepp, min stepp», er skrevet av Lev Knipper, og er hentet fra «Jazz på ryska», en annen av Johanssons utsøkte album. Her er det Brickman som leder an, omtrent slik Johansson gjorde det på «Jazz på ryska», og med Matthias Petri i rollen som Georg Riedel., og med et løst og fint trommespill fra Andreas Fryland. Etter hvert får vi pianospill som går «lenger» enn Johansson, med Röivassepps ordløse vokal. Fint og originalt.
Deretter følger «Visa från Järna – Lapp Nils Polska/Berg-Kirstis Polska», tre tradisjonelle, svenske folkemelodier, hvor koret gjør den første på sin, veldig typisk, svenske måte, slik jeg tror alle svenske kor ville ha gjort den, og vi får fine vokalbidrag fra Röivassepp, Susanne Cecilie Nielsen og Nadja Marie Schmedes Enevoldsen. De tre låtene er hentet fra «Jazz på svenska» og «Jan Johansson Quintet», og versjonene er helt «etter boka».
«Klockan är tio slagen» kommer sammen med «Ack, Värmeland du sköna». Disse er fra det mektige verket «Musik genom fyra sekler», og her fåt vi Kristine Mågård som solist i «Ack, Värmland …», også fine versjoner av Johanssons tolkninger, og pianospillet ligger omtrent så tett på Johansson det er mulig å komme.
Så får vi den fine «Kvällar i Moskvas förstäder», fra «Jazz på ryska», med Röivassepp som vokalist. Og det originale er at den fremføres på russisk, med originaltekst av Mikhail Matusovsky, mens den nydelige melodien er skrevet av Vasily Solovyov-Sedoi. Her avleverer Brickman en fin pianosolo hvor det swinger utmerket av han, Matthias Petri og Andreas Fryland, til og med med scatsang fra Röivassepp.
«Mellan branta stränder» er en russisk folketone, og er hentet fra «Jazz på ryska» med Mågård som vokalsolist og med bidrag fra Michela Petri på blokkfløyte og Martha Marie Petri på cello. Dette er kanskje den låten på albumet ikke «alle» kjenner fra før, og er en fin kor og jazzensemble-låt som garantert fungerer fint på prosjektets konserter. Arrangementet skiller seg en del fra de som Petri har gjort, ved at det ikke er like mye jazz i fremførelsen. Men det er ikke ofte vi hører blokkfløyte i slike sammenhenger, eller for den saks skyld, cello, som er med på å gjøre låten fin å lytte til.
Så måtte selvsagt «Visa från Utanmyra» også komme. Dette er kanskje Jan Johanssons mest kjente bearbeiding av den svenske folkemusikken, og Brickman, Petri og Röivassepp, som er hovedsolist her, i front med koret vakkert i bakgrunnen.
Deretter får vi «Sinclairvisan (La Folia)» fra «Musik genom fyra sekler», hvor Michaela Petri er solist på blokkfløyte, et instrument hun er en mester på, men som er litt uvant å høre i slike sammenhenger, før vi, selvsagt også, får «Emigrantvisa» fra «Jazz på svenska». Her går Brickman litt utenfor Johanssons tolkning av låten, og leverer en fin solo. Vi får også fine solistbidrag fa Susanne Cecilie Nielsen og Enevoldsen på vokal, Thomas Fryland på flugelhorn, Martha Marie Petri på cello og Matthias Petri på bass.
«Ströva omkring» fra «Jazz på ryska» med original tekst på russisk av Vibeke Lubanski på den russiske folkemelodien, og med Michaela og Martha Marie Petri som solister fremstår som helt annerledes enn de foregående og er mer et moderne korverk, og er platas korteste spor som kan klokkes inn på under minuttet.
Deretter får vi den russiske folkemelodien «På ängen stod en björk» fra «Jazz på ryska» med Petri som solist på blokkfløyte sammen med Nadja Marie Schmedes Enevoldsen på vokal. Også her får jeg følelsen av mer et korverk, og med både fin sopranvokal og blokkfløytespill, før vi får «Klara Stjärnor» som er komponert av Jacob Høgbro med en tekst fra Östergötland. Her får Martha Marie Petri god plass til sitt cellospill i starten, før koret kommer inn og gjør den fine teksten.
Så avslutter de denne fine reisen med «Dimma» av Johansson, hvor to komposisjoner er innlemmet, «Blues (Dimma)» og «Hej Blues». Denne sekvensen er arrangert av Martha Marie Petri, med Röivassepp som vokalsolist. Her får vi eksempel på hvor fritt Johansson kunne gå i enkelte sekvenser, og her bidrar jazzmusikerne til en fin og spennende avslutning på en strålende plate.
Det er verdt å fremheve Matthias Fleming Petris arrangementer på denne samlingen låter. Han er en utmerket bassist som jeg har hørt i en rekke forskjellige sammenhenger. Men at han også var en utmerket arrangør for kor og orkester var nytt for meg. Oh Ensemble Edge er et svært dyktig kor, som klarer å fange stemningen til Jan Johansson gjennom de fleste av låtene. I tillegg merker man seg Brickmans fine pianospill gjennom hele albumet, og Röivassepps vokal.
For den som er fan av Jan Johanssons tolkninger av svensk og russisk folkemusikk, pluss de som har sans for hans mer «utagerende» komponering, vil ha stor glede av denne innspillingen. Her får vi både det tradisjonelle, som «alle» kjenner, pluss noen sekvenser som viser både Johanssons storhet som tolker og komponist og disse korsangerne og musikernes evne til å lage spennende musikk ut av til dels «ihjelspilte» låter.
Jan Granlie
Karmen Rõivassepp (v), Calle Brickman (p), Matthias Flemming Petri (b), Andreas Fryland (perc, dr), Martha Marie Petri (c), Michala Petri (fl), Thomas Fryland (flh), Mathias Skaarup Sørensen (cond), Ensemble Edge (choir)
