Bassisten Gary Peacock (1935-2020) gjorde sine første innspillinger på vestkysten av USA mellom 1959 og 1962. Han var i midten av 20-årene da han dro til Los Angeles, og selv om han begynte å bli lagt litt merke til, var det ikke mange ha regnet han med blant de dyktigste, unge bassistene i den amerikanske jazzen. Etter utgivelsen av de innspillingene vi får bivåne på denne samlingen, var det få som ikke anerkjente han som en dyktig bassist og jazzmusiker.
Før ham var Scott LaFaro, den mest fremtredende nye bassisten alle snakket om i USA, etterfulgt av Charlie Haden, Steve Swallow og Chuck Israels. LaFaros uventede død i 1961 var et stort tap for utviklingen av bass-spillet i den amerikanske jazzen, og man var litt i villrede om hvem som skulle ta opp tradisjonen etter han, som den som skulle fornye bassens rolle i den amerikanske jazzen. Men da Peacock, i 1962, dukket opp på innspillinger med Jimmy Woods, Clare Fischer og Don Ellis / Paul Bley fikk man raskt en ny favoritt, og en bassist som fort lærte seg rollen som inkludert medlem i de mest avanserte jazzensemblene. Spillet hans hadde kommet langt, siden hans første innspillinger med Bud Shank eller Carmell Jones to år tidligere, og utviklingen gikk bare en vei. Gary Peacock var sikker på at «selv om du kanskje har en idé om hvor du er i din egen utvikling som musiker, vil en plateinnspilling vise hvor du egentlig befinner deg – du og alle andre får muligheten til å høre deg spille det samme gang på gang, og kan sammenligne deg med alle andre».
På «The Beginnings» får vi hans første bidrag på plate, fra perioden 1959 til 1962, og ved å lytte til disse sporene, med sju forskjellioge ensembler, forstår man storheten i hans spill, og hvorfor han, mange år senere, ble en av verdens ledende bassister innenfor den internasjonale jazzen, ikke bare med den legendariske Keith Jarrett Trio, men også flere plater i eget navn, med Tethered Moon (med Masabumi Kikuchi og Paul Motian), med Albert Ayler, Paul Bley, Marc Copeland, Marilyn Crispell, Don Ellis, Bill Evans, Barnet Kessell, Prince Lasha og Sonny Simmons, Misha Mengelberg, Don Pullen, Ravi Shankar, John Surman, Ralph Towner, Mal Waldron, Tony Williams og mange flere.
Det fine med denne innspillingen (eller disse innspillingene) er at man har valgt ut låter hvor bassen har en viktig rolle, og hvor han trer fram som en viktig stemme i lydbildet. Det er mulig man har manipulert med lydbildet i produksjonen av samlingen, for nettopp å fremheve bassen, men det er aldri slik at han «tar over».
Og det starter med trompeteren Carmell Jones Quartet fra august 1960, og en fin versjon av «Willow Weep For Me», før vi får altsaksofonisten Bud Shank Quartet og Shanks «Blues In A Surf» fra april 1959, pianisten Clare Fisher Trio og Peacocks «Stranger» fra april 1962, Carmell Jones Quintet og «I’m Gonna Go Fishing» av Duke Ellinjgton fra juni 1961, trompeteren Don Ellis Quartet med Paul Bley på piano i Carla Bleys «Donkey» fra juli 1962, før vi får altsaksofonisten Jimmy Woods Quartet og hans egen «Not Yet» fra 19. februar 1962, før Clare Fisher Trio igjen er på banen med Fishers «Free Too Long», Bud Shank Quintet med Peacocks «Liddledabllduya» fra februar 1962, før Don Ellis Quartet igjen dukker opp med Ellis egen «Form», Clare Fischer og Cole Porters «I Love You».
Så går de mot slutten med Bud Shanks «New Groove» med kvintetten fra februar 1961, før de avrunder med Clare Fishers «Blues For Home» fra april 1962.
Denne perioden må ha vært utfordrende for Peacock. For ser man på når de enkelte sporene er innspilt, så ligger de relativt tett på hverandre i perioden 1959 til 1962. Og hele veien gjennom leverer Peacock strålende og pågående bass-spill, sammen med noen av de beste ensemblene som var å oppdrive på vestkysten på den tiden. Og det viser at den beste musikken som ble gjort på vestkysten av USA på den tiden holdt seg i det samme musikalske landskapet, slik at man får en helhet på denne samlingen, som favner mye av det mest spennende som skjedde på den tiden.
Komposisjonene er hele veien strålende, men vi merker oss spesielt Peacocks «Liddledabllduya» som et høydepunkt. Her få vi også en flott gitarsolo fra Dennis Budimir, og selvsagt er de to låtene med Don Ellis Quartet verdt å merke seg. Med fint pianospill av Paul Bley og ditto trommespill av Nick Martinis sammen med glitrende bass-spill og Don Ellis med nydelig trompetspill. Og «Form» er noe av det mest kreative i alle fall jeg har hørt fra unge Paul Bley.
Dette er blitt en strålende samling fra Gary Peacocks første år som plateartist. Og når man lytter seg gjennom disse forskjellige sporene, forstår man virkelig storheten i Peacocks spill. Strålende! Og lydkvaliteten er mer enn akseptabel gjennom hele platen.
Jan Granlie
Gary Peacock (b), Carmell Jones (tp), Jimmy Woods (as), Bud Shank (as), Harold Land (ts), Don Ellis (tp), Forrest Westbrook (p), Clare Fischer (p), Frank Strazzeri (p), Bill Whittington (p), Paul Bley (p), Billy Bean (g), Dennis Budimir (g), Bill Schwemmer (dr), Chuck Flores (dr), Gene Stone (dr), Leon Petties (dr), Milt Turner (dr), Nick Martinis (dr), Mel Lewis (dr)
