Den danske vokalisten og låtskriveren Ginne Marker har satt sine spor i det danske musikklandskapet siden debutalbumet «For Seasons To Come» kom på markedet i 2019. Hun mottok to «Carl»-priser, både for Årets talent og Årets jazzkomponist, selv om det i første rekke ikke er jazzens som står i sentrum for den musikken hun lager. Hennes debutalbum ble salvfølgelig anmeldt på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER.
Hennes første turné, som fulgte opp på albumet, var utsolgt overalt, og i Danmark er hun i ferd med å bli en publikumsyndling, noe hun vrkelig har fortjent, for hun er en nesten usedvanlig dyktig vokalist og komponist, samtidig som samarbeide med produsenten Aske Jacoby fungerer utmerket, og som er med på å forme henne til en av de mest spennende singer/songwriters på det internasjonale markedet i dag..
På sin nye utgivelse har og produsenten Jacoby satset stort og det er et stort og varierende «hold» av musikere som deltar på innspillingen. Mange er jazzmusikere, men heller ikke her føler jeg det er helt riktig å kalle henne en jazzvokalist, selv om jeg føler hun denne gangen nærmer seg jazzen mer enn på debutalbumet.
Vi får 10 komposisjoner, som alle er gjort av Marker. Og det er en dyktig vokalist vi møter, som jeg føler oppholder seg litt i det samme landskapet som mange amerikanske vokalister som flirter litt i det pop/jazz-relaterte landskapet.
Det som særpreger albumet er, etter min mening, Markers fine vokal, som er tydelig og markant, samtidig som melodiene glir fint av gårde. Hun skriver fine låter, og arrangementene er gjennomgående gode, og jeg får en liten følelse av at Marker har samtlige Joni Mitchell-album, særlig fra hennes litt senere periode, i platesamlingen hjemme, når jeg lytter til platen.
Men hele veien er dette Markers personlige tolkninger som er fremtredende og førende. Og det er utvilsomt at produksjonen er gjort for det internasjonale markedet. For her er lyden, arrangementene og produksjonen svært internasjonalt gjort, så med en viss markedsføring bør denne innspillingen bringe Marker ett godt stykke ut i verden.
Og det begynner fint, og fra åpningssporet «Titans» til de avrunder med «Ulteria», er dette rett og slett blitt en strålende innspilling, hvor Markers stemme hele veien er overbevisende og avslappet, sammen med et utsøkt band, som er med på å backe henne opp på en utmerket måte, og gjøre denne innspillingen til noe som bør bli en storselger, ikke bare i Danmark, men også i Europa og resten av verden.
Og for de som ble blodfan av Joni Mitchell i hennes seneste periode, er dette en god erstatning etter at «dronningen» har sluttet synge. For det er mye ved Ginne Marker som stråler på denne platen. Hennes stemme er som skapt for disse låtene, som hun selv har skrevet på utmerket vis.
Vi var relativt fornøyde med hennes debutalbum, og jeg vil hevde at oppfølgeren tar Ginne Marker ut av detlitt skjulte og danske, og ut i verden. Det er noe med hennes vokal som går rett i hjerterøttene mine, og om ikke jeg er helt forskudd og altfor sær i min musikksmak, så bør denne utgivelsen treffe riktig mange lyttere i de fleste leire, der ute.
Jan Granlie
Ginne Marker (v, g), Kristoffer Sonne (dr, perc), Aske Jacoby (g, b, p, wurlitzer, perc, hand claps, v, synth), Niclas Bäcklund (fl), Clas Olofson (g), Henrik Gunde (Fender Rhodes), Dan Hammer (keys), Johan Dalgaard (keys), Fredrik Landh (synth, dr), Jeppe Gram (dr), Rasmus Kihlberg (dr), Fredrik Damsgaard (b), Christian Dalgas (b), Bjarke Falgren (vio, viola, c), Annika Askma (v)
