Hearth er en kvartett som består av de fire musikerne Susana Santos Silva (tp), Mette Rasmussen (as), Ada Rave (ts, cl) og Kaja Draksler (p). De har de senere årene markert seg som noen av de mest spennende utøverne på hvert sitt instrument i Europa de senere årene, og kommer fra fire forskjellige land (Portugal, Danmark, Argentina og Slovenia), men har de senere årene nærmet seg hverandre både stilmessig og geografisk. De har hver for seg laget en rekke spennende plater, og når de ble samlet til felles konserter på Portlegre Jazz Festival i Portugal, Santos Silvas hjemland, den 3. til 5. mai i 2020 (+), var det bare naturlig at Pedro Costa og hans opptaksutstyr var på plass for å ta opp konserten for plate. For flere av musikerne har tidligere utgitt plater på Clean Feed, så å få disse samlet for senere utgivelse, var helt på sin plass.
Og når Santos Silvas bor i Stockholm, Rasmussen i Trondheim, Rave har base i Amsterdam og Draksler i København, og når de stort sett hele tiden, med unntak av i den hersens korona-perioden vi nå er inne i, er de på farten rundt om i hele verden for å spille i mer eller mindre faste bandsammensetninger, så sier det seg selv at dette ikke er musikere som møtes hver dag for en café latte på kaffebaren på hjørnet.
Vi får seks frittgående «strekk», hvor det meste foregår i adskillig roligere former enn jeg hadde regnet med på forhånd. De fire musikerne kjenner hverandre godt, og man kan merke en felles intensitet og nær og tett kommunikasjon hele veien gjennom de seks sporene. Hele veien skifter de på å «dra» de andre med seg inn i en idé og et musikalsk mønster, som umiddelbart oppfattes av de andre og man legger seg «på».
Jeg føler kanskje at Santos Silva er den som i størst grad er med på å lede an, men ikke mer enn at de andre hele veien svarer henne og legger seg «på», enten med hovedinstrumentet, eller med små, gjerne perkusjonsinstrumenter som alle er utstyrt med. De bidrar også med sparsom vokal innimellom, og hele veien er dette en slags meditativ og «frittgående» musikk som man skal sette seg ned og nyte fra start til mål.
De fire, relativt unge musikerne er utmerkede instrumentalister, og hver for seg bringer de alltid spennende musikk både til plater og konserter. Og spennende synes jeg også det er her, selv om det ikke er før i det femte sporet, «Diving Bells» at Mette Rasmussens rå altsaksofonist virkelig får komme fram i rampelyset. Her får vi også en enkel, men ytterst effektiv og vakker pianosolo fra Draksler, som er en fin kontrast til Rasmussens råhet.
Men hele veien er det meditativ musikk vi får servert, som tar oss med ut på en musikalsk reise det går lang tid mellom hver gang vi får være med på.
Deilig!
Jan Granlie
Susana Santos Silva (tp), Mette Rasmussen (as), Ada Rave (ts, cl), Kaja Draksler (p)
