Vokalisten Helen Salim kommer fra Sverige, men har itansk bakgrunn. På denne, så vidt vi vet hennes platedebut i eget navn, tar hun lytterne med inn i sitt, historiefortellende landskap av moderne lyder kombinert med tradisjonell bruk av akustiske instrumenter rundt hennes stemme.
Jazz har siden barneårene vært Salims sjanger som hun elsker å utforske. Etter mange år med musikkstudier, profesjonelt turnéliv med egne band og i andres prosjekter, ble hun uteksaminert fra Royal College of Music i Stockholm, og hun kunne starte reisen med fokus på å finne en personlig stemme og lyd i hennes egne komposisjoner. Hun er påvirket av jazzmusikere som Ambrose Akinmusire og Becca Stevens, i tillegg til de store stemmene til Ella Fitzgerald, Sarah Vaughan og den rytmiske følelsen fra Bud Powell og Charlie Parker. Og jazzen kombinerer hun med sine persiske røtter, noe som kan høres godt i hennes komposisjoner. Ideen om albumet kom i begynnelsen av 2020 da hun begynte å utvikle kunnskapen om sine persiske røtter. Dette resulterte i sju låter, alle komponert med den hensikt å kunne åpne stemmen på en helt ny måte.
Og det er utvilsomt noe persisk og eksotisk over det vi får høre. På plateprosjektet har hun med Britta Virves på piano, Mattias Olofsson på gitar, Tomas Sjödell på bass, Jonas Bäckman på trommer, Mikael Vilhelmsson på synthesizer på to spor og Johan Christofersson spiller altsaksofon på to spor.
Jeg må innrømme at jeg nesten blir litt forvirret av å høre Salim i denne konstellasjonen. Hennes vokal og komposisjoner har et klart anstrøk av noe eksotisk og persisk. Men med en «ren» jazzinnpakning blir dette litt forvirrende. Kanskje kunne jeg tenkt meg en drivende god oud-spiller i sammenhengen, eller noe perkusjon fra Midt-Østen, for at ikke Salims stemme skulle være det eneste som forankret musikken til hennes røtter. I stedet får vi blant annet fint, men dog så amerikansk gitarspill fra Mattias Olofsson, pint, nordisk pianospill av Virves og et stødig komp, som gjerne kunne vært en smule mer «eksotisk», for det blir på mange måter ikke nok med Salims fine vokal.
Alle de sju komposisjonene er laget av Salim, og det er fine komposisjoner. Alle musikerne spiller fint under hennes stemme, men, som sagt tidligere, så blir jeg litt forvirret over sammenblandingen av en slags nordisk/amerikansk jazz og hennes musikalske røtter. I tillegg skulle jeg ha ønsket en bedre miks på vokalen, slik at denne kom bedre fram.
Jan Granlie
Helen Salim (v), Britta Virves (p), Mattias Olofsson (g), Tomas Sjödell (b), Jonas Bäckman (dr), Mikael Vilhelmsson (synth), Johan Christofersson (as)
