Selskapet dx/dy Recordings holder ikke altfor mye på med lettfeldig musikk man setter på i bakgrunnen når man har besøk av pratsomme venner. Det eneste må være for enten å få vennene til å forlate åstedet, eller at de skal bli overmannet av musikken og tie stille.
Den forrige platen fra selskapet ble like godt dobbeltanmeldt her på salt peanuts*, så det må være noe med utgivelsene som fenger salt peanuts*-medarbeiderne.
Derfor var det med spenning jeg satte på platen «The Birds og Four Mirrors» med kvartetten Improvisers Inside Electronics, som består av bassisten Antonio Acunzo, gitaristen Tony Hardie-Bick, theremin-spilleren Tom Mills og N.O. Moore, som trakterer stereo field og «dark energy».
Vi får fem sekvenser, som er delt inn i «Part One» til «Part Five», og fra første øyeblikk føler jeg at jeg er inne i en mørk kjeller, aller helst på Punkt-festivalen i Kristiansand, med lyssøyler i forskjellige farger som beveger seg rundt i vegger og tak, og et publikum som følger intenst med på hva som skjer.
For dette er kunstmusikk man ikke skal høre på plate en helt vanlig dag med dagslys inn gjennom vinduene, det alminnelige dagliglivet passere forbi på utsiden, og hvor man er minst like opptatt av dagstemperaturen, naboens sysler over eller under, og hvorfor den hunden som blir luftet i gata utenfor alltid bjeffer i det den passerer vår gård.
Jeg forstår at dette er musikere som virkelig går «inn i» den kunstmusikken de lager. Og at jeg ikke forstår, eller føler meg bekvem med den musikken jeg blir servert, er helt ok. For dette er musikk i et slags grenseland mellom samtidsmusikk, lydkunst og electronica, og med tittelen «The Birds of Four Mirrors»
og med bandnavnet Improvisers Inside Electronics, burde vi ha forstått at dette kanskje ikke var beregnet på en enkel person fra landet som meg.
Men nå har jeg lyttet til de fem «satsene» i dette «verket» noen ganger, og hvis jeg spiller det etter mørkets frembrudd uten andre forstyrrelser, så dukker det opp utrolig fascinerende bilder i musikken. Det er fire computere, diverse objekter, en akustisk gitar, en elektrisk bass, ekko frra tapeopptak, ring modulatorer og, ikke minst «dark energy», som gir meg et bilde, tanker og kanskje også visjoner av et fremtidig univers som man kanskje må være blodfan av science fiction for å få full valuta for.
I motsetning til det meste av plater som blir lyttet til her i «hulen» på Federiksberg, er dette musikk som er temmelig ny for meg, og som jeg bare må innrømme at ikke fascinerer meg altfor mye. Men jeg er imponert over «samtalene» og kommunikasjonen mellom de fire musikerne, og ville ikke ha unngått denne innspillingen for noe. For jeg blir nærmest låst fast i stolen mens seansen pågår, og blir mer og mer fascinert av det jeg hører ettersom jeg spiller musikken gang på gang. Og hele tiden dukker det opp nye detaljer og spennende kombinasjoner jeg blir «nyfiken» på.
En ytterst spennende plate som kommer til å surre og gå i heimen lenge, for jeg har en mistanke om at jeg kanskje kan lære litt om meg selv og livet av å lytte til denne musikken.
Jan Granlie
Antonio Acunzo (b, obj), Tony Hardie-Bick acc-g, modified tape echo), Tom Mills (theremin, ring mod), N.O. Moore (stereo field, dark energy)
