Den norske fiolinisten Jørgen Krøger Mathisen har vært innom flere musikalske prosjekter, både for teater, jazzensembler i flere formater og store orkestre. Han har gjort to studio-innspillinger før denne, og hans utgivelse «Origins» fikk gode anmeldelser både i Norge og ute i verden.
På plateselskapets hjemmeside kan man lese følgende om prosjektet: «Collett Collective» er hans første album som leder, med Alexander Hoholm på kontrabass, Lars Takla og Raymond Lavik på trommer, Olga Konkova på piano og Arne Martin Nybo og Martin Nodeland på gitar som utgjør kjernen i ensemblet. Melodiene ble skrevet kort tid etter at bandet flyttet til Oslo, hvor Mathisen bodde i et studentkollektiv i Camilla Collett gate, oppkalt etter den berømte norske forfatteren.I likhet med den norske musikkscenen er albumet en smeltedigel av påvirkninger.Krøger Mathisens komposisjonsstil kombinerer intrikate rytmer med sofistikerte harmoniske strukturer, som støtter fantastiske melodier.
På tross av at han er en relativt ung musiker, har han allerede rukket å spille med musikere som Gary Husband, Bugge Wesseltoft og Olga Konkova, som også bidrar med fint spill på denne platen.
Til innspillingen har han også invitert med en rekke gjester, og det er en fin og litt overraskende plate han har sent oss.
Det starter med «Major Workout», som kunne vært en oppdatert utgave av noe den polske fiolinisten Michael Urbaniak gjorde på 70-tallet, men med et musikalsk uttrykk av i dag. En fin og, ikke minst, rytmisk låt. Så fortsetter de med «Smells like dying MacBooks», hvor Karoline Wallace er med på vokal, og som kommer inn etter Krøger Mathisens fine, litt folkemusikkaktige intro. Dette er en fin ballade, som i «stil» også tar oss noen år tilbake i tid, da en rekke musikere gjerne la ordløs vokal inn i lydbildet. Her beviser Krøger Mathisen at han er en dyktig fiolinist, og jeg liker godt lydbildet med den litt tunge bassen et godt stykke framme i lydbildet, før vi får tittelsporet «Collett Collective» som er påvirket av hans kjærlighet til progressiv rock. Her får vi en fin gitarsolo av Martin Nodeland som kan minne litt om hva for eksempel Jan Ackermann gjorde i det nederlandske rockebandet Focus for en generasjon eller to siden. Det er gitaren som sitter i «førersetet» på denne låta, med god assistanse av Krøger Mathisen. Denne låten er relativt komplisert i det rytmiske, og kunne godt vært en av Frank Zappas sjeldne ballader. Her avleverer Krøger Mathisen nok en strålende solo som har mye av den delen av jazzrocken, i alle fall jeg, synes er spennende.
«The Oxford Manner» er en ballade som er akkurat passe «seig», med et overraskende godt lydbilde, hvor hver tone i hvert instrument kommer godt fram, noe lydtekniker Herman Hassel skal ha stor takk for. Her får vi også en fin trompetsolo fra Lyder Øverås Røed, en av Norges unge, fremadstormende trompetere. Her får vi også en fin og ettertenksom pianosolo fra Olga Konkova, en musiker jeg ofte savner litt på en del norske plateinnspillinger.
«West Chester Barbershop» er kanskje den låten på platen som skiller seg mest ut, sammen med det friske åpningssporet. Her legger Konkova grunnlaget i starten over en frisk, rytmisk trommerytme som er med på å utvikle låta fra noe som kunne vært tiltenkt som en ballade, men som utvikler seg til å bli en ytterst hyggelig og lett sak, litt i Urbaniak-landskapet.
Så avslutter de med den fine «Nostalgi», som blir en behagelig avslutning på en svært variert og fin plate fra en gjeng relativt unge, norske musikere. Her får vi en veldig norsk «vise» med vokale bidrag fra Wallace og, antageligvis Krøger Mathisen. Dette kunne vært tittelsporet til en norsk fjernsynsserie hvor handlingen foregikk for eksempel i et lite øysamfunn på Norskekysten.
Selv om Krøger Mathisen er en ung musiker, ser ikke det ut til å hindre han i å satse stort når han først skal i studio. Grunnstammen av musikere på platen er solid, og med å invitere inn en rekke gjester får vi en fin variasjon i uttrykkene, som gjør musikken godt. Krøger Mathisen er absolutt en musiker man skal merke seg, og med «Collett Collective» har han laget en spennende plate som kommer til å spilles ofte i heimen utover sommeren og høsten.
Jan Granlie
Jørgen Krøger Mathisen (vio), Martin Nodeland (g), Olga Konkova (p), Alexander Hoholm (b), Lars Takla (dr), Raymond Lavik (dr), Karoline Wallace (v), Lyder Øverås Røed (tp), Simen Brenden (vib), Thorbjørn Bilstad Olsen (pedal steel), Nils Mathisen (keys), Ole Rasmus Bjerke (viola), Vilde Alme (c), Petter Asbjørnsen (b), Petter Smith Lien (tp), Magnus Murphy Joelson (tb), Ulrik Ravn (fr.horn)
