Den estiske vokalisten Karmen Rõivassepp har de senere årene gjort en slags kometkarriere. Basert i sin nåværende hjemby Aarhus, har hun bygget opp en stor og lojal fanskare i løpet av få år. I 2018 mottok hun «Aarhus Jazz Talent» som deles ut av Aarhus Jazz Festival og siden den gang har hun spilt med blant andre DR Big Band og Aarhus Jazz Orchestra. Hun har tydelig kontroll over de musikalske tradisjonene og beveger seg lekende lett mellom mainstream jazz, latin og mer samtidige musikk, både som sanger og komponist.Hun er både en dyktig tekstforfatter og scat-sanger og fremstår med sin klare, lyse stemme uanstrengt og sjarmerende på scenen.
Hun ble født i Estland i 1993 og vokste opp i en musikalsk familie hvor alle barna lærte å spille piano.
Nettopp hennes bakgrunn som pianist har gitt henne stor kunnskap om jazzharmonisering og har bidratt til å gjøre henne til en god scat-sanger. Hun flyttet til Aarhus i 2012, hvor hun fullførte utdannelsen ved Jyllands musikkonservatorium.
Hennes forrige album, «Dance of Sounds» på AMT, ble omtalt som at den ikke var original nok for denne anmelderen. Men det synes jeg har bedret seg kraftig før andrealbumet «Breath» (anmeldelsen kan du lese HER).
På «Breath» får vi fem egne komposisjoner pluss en av bassisten Adrian Christensen og sjettesporet, «kiik tahab kindaid», som er en estisk folketone, og vi møter henne sammen med pianisten Simon Eskildsen, bassisten Adrian Christensen og trommeslageren Daniel Sommer.
I de senere årene har jeg hørt en rekke vokalister fra Estland gjennom flere besøk på Jazzkaar-festivalen i Tallinn. Og med den rike kortradisjonen de har i Estland, er det naturlig at det dukker opp en rekke dyktige vokalister. Og med en sterk jazzorganisasjon og fine jazzfestivaler, har det vært med på å rekruttere vokalister, som særlig når de synger på morsmålet, gir en helt spesiell følelse. For selv om man kanskje ikke skulle tro det når man hørte det estiske språket bli snakket, så er det et utmerket språk når det brukes i jazzvokal.
Dette beviser Rõivassepp allerede i åpningssporet «Vastuvoolu uju» (å svømme motstrøms), som har mye folkemusikk i seg, og Rõivassepp høres ytterst avslappet ut i denne åpningslåten. Deretter får vi «I Was Just Asleep», en ballade med tekst av Rõivassepp. Og allerede her føler jeg at musikken ikke blir like overbevisende som i åpningen. Når hun beveger seg inn mot den renere vokaljazzen, blir det lett å sammenligne henne med flere av de «store», en sammenligning hun ikke kommer altfor godt ut av. Det blir litt feil for meg, når hun med sin veldig estiske stemme skal synge engelsk. Men medmusikerne er det ingenting å utsette på. Særlig synes jeg Eskildsens pianospill er fremragende her. Litt bedre blir det i partiet hvor Rõivassepp scatter, for da betyr ikke språket noe, og da synes jeg hennes lyse stemme kommer godt fra det.
«Tallinnas» er sannsynligvis en hyllest til hovedstaden Tallinn, som etter Sovjetunionens fall har reist seg til å bli en nydelig by, med en nydelig gamleby som, dessverre, altfor ofte overfylles av turister i flokk og følge. Her har Juhan Liiv skrevet teksten på estisk, og stemningen, både i Rõivassepps vokal virker mye mer avslappet og «ekte», mens i «Even the Night» er man litt tilbake til det litt «kunstige» i vokalen.
Tittelsporet «Breath» er en av platas raskeste spor med fint vamp-aktig komp over den lyse vokalen, mens den estiske folkemelodien «Kiik tahab kindaid» som direkte oversatt betyr noe sånn som «swingen vil ha hansker», og er en fin ballade som er en litt mer komplisert låt som det er vanskelig å gjøre jazz ut av. Men jeg synes de fire musikerne mestrer det på en helt ok måte.
Til slutt får vi «This Too Shall Pass», hvor hun faller litt tilbake i den anglo-amerikanske vokaltradisjonen som mange gjør adskillig mer spennende. Men jeg fascineres av at hun vokale språk, som blir sjarmerende gebrokkent med innslag av estisk. For det er når hun synger estisk, at Rõivassepp fungerer best. Da minner hun ikke så rent lite om den estiske vokalisten Liisi Koikson som jeg hørte på Jazzkaar for noen år siden.
Kombinasjonen av det særpregede estiske, både språket og tilnærmingen til musikken, er det som gjør denne platen spennende og original, sammen med musikernes gjennomgående gode innsats. De er der for å fremheve Rõivassepps vokal, noe de gjør på en fremragende måte. Og om jeg skulle komme med et tips eller råd til den gode vokalisten, så måtte det være at hun skulle synge mer på sitt morsmål, dyrke mer det estiske uttrykket, og ikke bry seg så veldig om hva vokalistene på andre siden av Atlanterhavet holder på med.
Jan Granlie
Karmen Rõivassepp (v), Simon Eskildsen (p), Adrian Christensen (b), Daniel Sommer (dr)
