Den svenske saksofonisten Joakim Milder har vært en markant skikkelse innenfor den svenske jazzen i mange år. Han har jobbet med musikere som Tomasz Stanko, Paul Bley, Lars Danielsson og i en rekke, svenske prosjekter. Og med seg på sin nye plate har han den norske gitaristen Nils-Olav Johansen, som vi kjenner fra blant annet Farmers Market og Transjoik, svenske Johannes Lundberg, som har spilt med musikere som Billy Cobham, den utmerkede, svenske vokalisten Sofia Karlsson og den norske perkusjonisten Terje Isungset, mens den danske perkusjonisten og trommeslageren Lisbeth Diers er å finne i flere av Marilyn Mazurs prosjekter, med vokalisten Josefine Cronholm og en rekke andre mer eller mindre faste prosjekter på de forskjellige scenene i Sverige og Danmark.
Den britiske låtskriveren Paddy McAloon er en av de fremste – og kanskje mest undervurderte – låtskrivere i populærmusikken i dag. Han var den kreative kraften bak bandet Prefab Sprout, som hadde sin gyldne tid på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet, med albumene «From Langley Park To Memphis» og «Jordan: The Comeback». Hans melodiske sans er ekstraordinær, og han sammenlignes ofte med komponister som Burt Bacharach, Paul McCartney og til og med Franz Schubert. Så, hva skjer når fire av Skandinavias fineste jazzmusikere legger hendene på McAloons verk? Kvartetten gir sangene en ny og åpen lyd, respektfullt, men overbevisende, med mye improvisasjon, men de gjør også melodiene, så langt som mulig, gjenkjennelige i en instrumental sammenheng.
Vi får 11 komposisjoner gjørt av McAloon, og hele veien gjennom fremføres komposisjonene med stor respekt for opphavsmannen av fire utmerkede musikere, som alle kan sitt jazzhåndverk, og som gir McAloons komposisjoner nytt liv, som kanskje kan få oss som ikke var veldig opptatt av britisk populærmusikk på 80- og 90-tallet til å få opp øynene for komponisten.
På nesten alle sporene har de med strykere og blåsere, for ikke å bevege seg altfor langt vekk fra originalene, og med Milders «vennlige» og lyse tone i de forskjellige saksofonene, får vi litt «britpop» fra den gang det var noe av det mest populære man kunne lytte til, i en behagelig og vakker innpakning.
De tre andre musikerne markerer seg fint gjennom de 11 sporene, og særlig legger vi merke til Johansens lyriske og fine gitarspill, slik vi har hørt han i en rekke andre sammenhenger. Lundberg passer perfekt inn i denne sammenhengen, og Diers er nesten som skapt til å tolke denne musikken.
Jeg har alltid hatt stor sans for spillet til Milder. Hans tone i saksofonene er gjennomgående vakker, og hans melodiføringer og improvisasjoner er hele veien behagelige.
Dette er nok ingen plate for den som foretrekker rå jazz i det landskapet salt peanuts* gjerne framhever som fremragende. Dette er heller en plate for de rolige stunder. Hvor man kan lene seg rolig tilbake og finne roen i kroppen komme smygende, og noe særlig bedre alternativ til yoga og andre avslapningsformer finnes knapt, uten at musikken forandres til muzak og meningsløs bakgrunnsmusikk.
Behagelig og fint!
Jan Granlie
Joakim Milder (s, p, v), Nils-Olav Johansen (g, elec, v), Johannes Lundberg (b, glockenspiel, org, v, synth), Lisbeth Diers (dr, perc, v), Per Buhre (viola), Hanna Skjelbred (viola), Judith Maria Blomsterberg (c), Petra Lindin (c), Ellen Hjalmarson (vio), Cecilia Hultzcrantz (vio), Samuel Runsteen (vio), Staffan Svensson (tp), Dan Johansson (flh), Arvid Ingberg (tb)Jesper Söderqvist (vib, mar, glockenspiel), Henrik Cederblom (g), Lisa Långbacka (acc)
