At norske jazzmusikere går i kompaniskap med folkemusikere er ikke noe nytt fenomen. I Norge har man holdt på med denne kombinasjonen i mange år, selv om mange i det tradisjonelle folkemusikkmiljøet rynket litt på nesen da hardingfelespilleren Sigbjørn Berhodt Osa spilte med rockebandet Saft på Ragnarockfestivalen i Holmenkollen i m 1973.
Og nå har hardingfelemusikeren Erlend Viken gått i kompaniskap med bassisten Jo Berger Myhre og trommeslageren Thomas Pohlitz Strønen inn i prosjektet «Djupet», hvor kombninasjonen av rotfast, norsk folkemusikk går sømløst sammen med Berger Myhre og Strønens mer jazzinfluerte musikk.
Dette er ikke et helt nytt prosjekt. For u8tgangspunktet for innspillingen er et verk Viken og Berger Myhre skrev for Ultima-festivalen i Oslo, med flere musikere som skulle framføres på festivalen på Rikscenen for folkemusikk.
I forhåndsomtalen av den konserten skriver arranglren følgende: «Med dette nye verket for Riksscenen og Ultima fortsetter Jo Berger Myhre og Erlend Viken sitt langvarige samarbeid med utforskning av ytterpunktene i dynamikk og vektløshet i et stykke som kombinerer musikk og bevegelse. I søken etter felles røtter og uutforskede områder, benytter duoen individuelle erfaringer med improvisasjon og folkemusikk på jakt etter en ny form for «ekstatisk» lyd. For å finne koblingene mellom tradisjonell folkemusikks repetisjoner og sykluser, og den mekaniske pulseringen i elektronisk dansemusikk, inkorporerer de også uvanlige instrumenter fra fjerne historiske perioder som en sjelden ti-strengers hardingfele og en Simmons trommemaskin fra 80-tallet».
Til den produksjonen fungerte trommeslageren og perkusjonisten Thomas Politz Strønen som produsent, og det var tydelig at han likte det han var med på, for her møter vi den etterspurte trommeslageren i trio med Viken og Berger Myhre, i noe jeg formoder er en nedstrippet versjon av verket til Ultima.
Og det er en usedvanlig vellykket kombinasjon av den urnorske folkemusikken og mer fritt improvisert musikk vi får servert på sølvfat på denne utgivelsen. Viken er en strålende fiolinst, som spiller både hardingfele og oktavfiolin. Han har åpne ører for den mer samtidsmusikalske delen av musikken, samtidig som han glir sømløst inn i den friere jazzen. Berger Myhre, som vi best kjenner i en rekke utmerkede jazzensembler innenfor den nyere og tøffere jazzen, behersker denne kombinasjonen på en strålende måte, og de tre låtene han står ansvarlig for – «Gråura», «Damp» og «Botn» glir fint inn sammen med Vikens tre bidrag – «Driva», «Vuggeslått» og «Svarthaugen». De resterende låtene er gjort av de tre i fellesskap.
Dette er norsk musikk på sitt aller beste. Veldig ofte blir slike «kombinertløp» valg mellom folkemusikkbasert jazz eller jazzbasert folkemusikk, men i «Djupet» synes jeg de har funnet en fellesnevner som fungerer usedvanlig godt.
For en som har flyttet fra «jazzbyen» København til folkemusikkbygda Voss, er denne innspillingen blitt ett flytteritual som trekker fram det beste fra begge stedene og fra begge kulturene. Og med tre såpass lydhøre, neddempede og gode musikere, blir dette en aldeles nydelig plate med et prosjekt som bare må spille på Vossa Jazz sitt 50-årsjubileum i 2023. Festivalsjef Trude Storheim: Hører du!
Jan Granlie
Erlend Viken (hardangervio, octavevio), Jo Berger Myhre (b, elec), Thomas Pohlitz Strønen (dr, perc)
