Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

WINDISCH TRIO

«Pros & Cons»
CHALLENGE RECORDINGS, DMCHR71389

Pianisten Julius Windisch ble født i 1995 og vokste opp i Offenburg. Senere har han bodd både i Bern, Amsterdam, København og Berlin for å studere jazz og improvisert musikk. Og siden 2019 har han vært bosatt i Berlin. Han er med i en rekke forskjellige musikalske prosjekter, og nå er hans triblitt valgt ut til å frontes av magasinet JazzThing, som i lengre tid har vært med på å utgi plater med den neste generasjonen av tyske musikere, dette er volum 89 i serien, og er en idé kanskje flere jazzmagasiner i Europa skulle følge, for å spre interessen og kunnskapen om fremragende, unge, nasjonale musikere.

I hans trio har han komponert all musikken, og vi får høre ham sammen med bassisten Igor Spallati og trommeslageren Fermin Merlo.

Vi får ni komposisjoner, hvor de fleste legger seg fint og behagelig inn blant mange, yngre pianotrioer som de senere årene er dukket opp i Nord-Europa. Det vil si i landskapet vi her oppe i nord kjenner fra trioer som e.s.t., Bobo Stensson, Helge Lien, Tord Gustavsen og andre.

Vi møter tre dyktige musikere som tydeligvis har øvd en stund før de gikk i studio fgor å gjøre denne innspillingen. For de tre kommuniserer fint gjennom hele albumet. Og ved siden av kapellmesteren selv, legger vi merke til det fine bass-spillet og det løse og fine trommespillet.

Musikken har i tillegg til inspirasjonen fra de nordiske pianotrioene, også nær tilknytning til Bill Evans fine trioer, for det er noe med det melankolske i Windisch komponering som ligger godt innenfor Evans’ landskap. Og det er også med på å gjøre denne innspillingen til en behagelig opplevelse. Jeg føler også at man kan høre litt av polske Komeda i noen av komposisjonene, som hele veien er behagelige og fine.

Komposisjonene er varierte både i tempo og «lynne», men det er det litt melankolske som er mest fremtredende, og hvem har ikke behov for vakkert og litt melankolsk pianospill fra tid til annen?

Dette er ingen revolusjonerende innspilling, men viser en tysk trio man like godt kan merke seg først som sist. For dette er en trio som kan utvikle seg til å bli det neste store innenfor den Europeiske pianotradisjonen.

Jan Granlie

Julius Windisch (p), Igor Soallatti (b), Fermin Merlo (dr)

Skriv et svar