VINTERJAZZ, LYGDEN STATION, KØBENHAVN, 16. FEBRUAR 2020: The Community er et internasjonalt kollektiv av improvisasjonsmusikere, som arbeider for å bringe improvisatører fra hele verden nærmere hverandre, ved å lage arrangementer hvor interaksjon alltid er et bærende element. De lager arrangementer i mange byer, på mange forskjellige spillesteder og har som formål å arbeide for at improvisasjonsmusikk hele tiden skal nå lengre ut til nye lokalmiljøer og nye publikummere på en inkluderende måte. Kollektivets aktiviteter avhenger hele tiden av medlemmenes energi og vilje til å skape og samarbeide, og de haR klokketro på at et samfunn med mangfold og frihet gir rom for utvikling av musikk. The Community oppsto i 2014 på initiativ av Nana Pi og Mia Dyberg, med bosted i København og i Berlin og de forskjellige aktivitetene er i dag primært organisert av Dyberg, Pi, Maria Dybbroe, Jonathan Aardrstrup og Asger Thomsen.
Og denne søndags ettermiddagen på Lygten Station ved Nørrebro stasjon og metro, var flere av de involverte musikerne på plass, for å gi oss frisk musikk på en søndag.
Og det startet med kvartetten Pata 4. Dette er en kvartett, som i programmet var satt opp som trio – med bassisten Asger Thomsen, altsaksofonisten Jonas Engel og trommeslageren Simon Forchammer. Men om den svenske gitaristen Niclas Fite var gjest for anledningen eller om han er fast medlem i bandet, vet jeg ikke. Men skal man dømme etter innsatsen denne ettermiddagen, så tyder mye på at han har spilt med de andre musikerne lenge.
De spiller komposisjoner av Thomsen, og selv sier de om musikken at det er «free jazz med et twist af hårdkogt simplicitet og noget mere uudgrundeligt. Poignante strukturer omslutter fritflydende materiale fra underbevidstheden». Selv ville jeg kanskje brukt andre ord, som for eksempel at vi fikk en blanding av inspirasjon fra Ornette Coleman og Arthur Blythe godt blandet sammen med gitarspill i tradisjonen etter John Russell og Derek Bailey, hvis det er mulig å tenke seg denne blandingen? Det er Thomsen som leder an og fører de andre musikerne inn i sitt musikalske landskap, hvor altsaksofonspillet til Engel legger seg godt på sammen med til tider unisont spill med Fites gitar. Samtidig er Fite en teknisk briljant utøver av den halvakustiske gitaren, som i hans håndtering får en lyd vi kjenner fra Russell, Bailey og noen få andre utøvere. Innimellom tenkte jeg også på Mary Halvorsons måte å spille på, og sammen med de andre fungerte det svært godt. Minst frampå var vel egentlig trommeslager Forchammer, men med tre såpass utagerende og energiske musikere som de andre på scenen, tror jeg det var godt at han ikke gjorde mer av seg.
Spesielt fascinerende syntes jeg det var da Engel fant fra trompeten med saksofonmunnstykke og en plastslange i schallstykket, og tok oss med ut i jungelen med fuglesang og dyrelyder, før bulldoserne kom og «valset over» idyllen.
Etter en kort pause, var det klart for hovedårsaken for hvorfor salt peanuts* lot langrenn og skiskyting på fjernsynet vike for litt skikkelig jazz.
Som nevnt tidligere, er altsaksofonisten Mia Dyberg en av grunnleggerne av kollektivet The Community. Og da var det bare rett og rimelig at hun også skulle spille på en av flere arrangementer under Vinterjazz på Lygten Station. Her kom hun med Mia Dyberg Trio (hovedbildet), med Asger Thomsn på bass, og for første gang i denne sammenhengen, med Kresten Osgood på trommer, i stedet for den norske, Berlinbosatte trommeslageren Dag Magnus Narvesen. Trioen gjorde i 2018 platen «Ticket» på Clean Feed-selskapet (anmeldelse kan leses HER), en plate som fikk strålende anmeldelser over hele verden, med fire stjerne i Down Beat og de ble invitert til både 12 Points-festivalen i Dublin og Akut Festival i Tyskland i etterkant av utgivelsen.
Selv sier de at de spiller free jazz inspirert av William S. Burroughs poesi (noe som ikke kan være det enkleste i verden), blandet med komposisjoner av Dybwerg, Thomsen eller kollektivt improvisert fram. Og vi som har hørt alle tre musikerne en rekke ganger gjennom de senere årene, fant fort ut at dette trekløveret var den absolutt rette sammensetningen en søndag ettermiddag. En ting er Dybergs fine altsaksofonspill, som ofte bygges opp med gjentagende riff og rytmiske figurer, som gir assosiasjoner til musikere som før nevnte Coleman og Blythe, men kanskje aller mest, den danske masteraltsaksofonisten Jesper Zeuthen. Ikke på den måten nat tonen i Dybergs spill ligner på Zeuthen, men det er noe med tilnærmingen til musikken og improvisasjonene som «lukter» Zeuthen lang vei. Og med Thomsen kreative, energiske og spennende bass-spill, både når han «drar avgårde» på drivende spill og når han plukker fram pappkopper, stikker som tres inn mellom strengene og andre kreative saker, så fungerer det godt sammen med altsaksofonspillet. Og når man i tillegg får «formel 1-trommeslager» Kresten Osgood i tillegg, så kunne ikke dette bli noe annet enn en inner-tier. Osgood var denne ettermiddagen svært delaktig i at musikken ble spirituell, vital og medrivende, uten at han «gikk i veien» for de ta andre musikerne. Uten forkleinelse for godeste Narvesen, men med Osgood som tredje hjel på vogna, ble dette noe helt spesielt.
Etter dette settet var det duket for «Open Session», en tradisjon man gjerne avslutter konsertene i The Community, hvopr musikere fra forskjellige hjørner av det eksperimentelle, musikalske landskapet møtes og spiller sammen. Men før det startet tok salt peanuts* metroen hjem (det regner i dag), for om mulig å få med seg de siste innspurtene av dagens sport på fjernsynet.
Men Vinterjazz fortsetter ut måneden, og vi kommer tilbake med flere rapporter utover mot avslutningen, så det er bare å følge med…
Tekst og foto: Jan Granlie
Pata 4 med Niclas Fite, Asger Thomsen, Simon Forchammer og Jonas Engel
Asger Thomsen
Jonas Engel
Simon Forchammer
Niclas Fite
Mia Dyberg
Kresten Osgood
