GAMLEKINOEN, VOSS, 16. FEBRUAR 2022: Det er en og en halv måned igjen til årets Vossa Jazz, men allerede i går tjuvstartet festivalen med en utsøkt konsert i foajeen til det fine konsertlokalet Gamlekinoen. Og siden den lokale jazzklubben ikke er så altfor ivrige etter å arrangere konserter om dagen, tok Vossa Jazz ansvar og kunne presentere den første konserten på den lille Vestlandsturneen til gitaristen Stein Urheim og hans band, bestående av bassisten Ole Morten Vågan og de to trommeslagerne og perkusjonistene Kåre Opheim og Hans Hulbækmo, som også trakterte hardingfele på avslutningslåta denne kvelden.
Stein Utheim er en gitarist bosatt i Bergen som kanskje er mest kjent for sitt duosamarbeid med vokalisten og electronika-musikeren Mari Kvien Brunvoll. Men han har også gjort flere soloplater, og den foreløpig siste, «Downhill Uplift» som kom på Hubro i 2020 (anmeldelsen på salt peanuts* kan du lese HER), var foranledningen for denne turneen. For releaseturneen for platen ble utsatt på grunn av en viss pandemi, og dette var første konsert med samme bandet som på platen. Det var på tide, og det var tydelig at dette var fire musikere som hadde lengtet etter å presentere stoffet fra platen for et publikum.
Men det var ikke en gjennomgang av musikken på plata vi fikk servert. Her var det mye Ornette Coleman og gitaristene rundt ham. I tillegg til både gitaristen Sonny Sherrock og til og med Canned Heat!
Og med Urheim som førende solist, og med Vågan som en pådriver og organisator i kapellmesterrollen, og med et vanvittig tøft trommesamarbeid mellom Hulbækmo og Opheim, ble dette en konsert som vil gå inn i historien som en av de store. Vågan er et unikum på bass. Hans spill, med og uten bue, er pågående, kreativt og spennende, og han er hele tiden på plass akkurat der han skal være, både med å assistere Urheims gitarspill og de to trommeslagerne. Og samarbeidet mellom Hulbækmo og Opheim var genialt. Innimellom fikk vi nesten en slags «Bitches Brew»-følelse, da de to bygde opp og bygde opp intensiteten i musikken og det hele utviklet sge til en fest. Og samarbeidet mellom de to trommeslagerne var nesten magisk. De utfyller hverandre, utfordrer hverandre, og, i og med at de er relativt forskjellige trommeslagere i utgangspunktet, fungerer de også perfekt sammen.
Og i front med gitaren var det en tydelig fornøyd Urheim som kunne smile seg gjennom settlisten. Og kombinasjonen av låtene fra Ornette Coleman, blant annet en sekvens fra «Lonely Woman», Sonny Sherrock, med en Ornettsk avslutning det luktet svidd av, og Canned Heats blues, blandet sammen med Urheims egne komposisjoner og utsøkt improvisasjon fra alle musikerne, ble dette en strålende onsdagskveld på Voss.
Dette var første jazzkonsert på Voss etter at jeg flyttet fra København til Vossabygda. Jeg har lenge dratt fram Klub Primi i Kødbyen i København som en favorittklubb. Og denne kvelden i Gamlekinoen satte meg litt tilbake til noen av Primis beste kvelde, med et utsøkt band som det bare er å sende ut på turné, ikke bare på Vestlandet, men i hele Norge, Skandinavia og Europa. For dette burde flere få gleden av å oppleve.
Og skal man dømme etter publikumsfremmøte, så er det tydelig at jazzfolket på Voss savner gode jazzopplevelser, så om ikke Voss Jazzklubb våkner fra dvalen, så bør Vossa Jazz ta ansvar og gi bygdefolket kvalitetsmusikk også utenfor festivalen.
En glitrende kveld!
Tekst og foto: Jan Granlie