COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL, 8. JULI 2022: Så var det siste torsdag under årets jazzfestival, og vi har begynt å tenke på hva slags festival dette egentlig er. Selvfølgelig er det et utstillingsvindu for de danske jazz- og improvisasjonsmusikerne, og uten å ha summert opp i programmet, så er det noen musikere som har hatt det svært travelt gjennom disse to ukene. Og hvor mange spillejobber for eksempel Anders «AC» Christensen har hatt, kn være et studium for statistikerne.
Men slike ting får man ta i etterkant av festivalen.For nå skal vi surfe inn og få med noen msikalske godbiter også de siste dagene av vårt Københavnopphold.
Swingjazzen hører hjemme i JazzCup!
Det er ingen tvil om at spillestedet, vertshuset og plateforretningen JazzCup i Gothersgade, rett over gaten for Rosenborg slott og Kongens Have, er dtedet hvor venner av den eldre jazzen finner hverandre. Her har man gjennom festivalen hatt to konserter hver dag, og man kan se på innhaveren av stedet, Søren Friis, at det begynner å gå på stumpene løs.
Hit går vi hver dag for å starte dagen. Her får vi oss en dobbel espresso for å våkne, eller en tsjekkisk bayer, man pleier å kunne gå gjennom dagens «lysløype» i ro og fred, og man kan investere i plater man ikke har klart å skuffe seg hjemme i Norge. Samtidig treffer man gamle kjente fra byen man tidligere var en del av, pluss at det også dukker opp folk fra salt peanuts* sin utskremtes nye bosted (noen var til og med oppvokst i nabolaget!).
Men denne torsdagen var det tilløp til kaos allerede to timer før konsertstart. For hit kommer publikum tidlig for å få seg en så god plass som mulig. På programmet denne torsdagen var den organisten Kjeld Lauritsen som sto for musikken, sammen med sitt Organ 7. Dette er et dansk «stjernehold» med musikere som virkelig kan denne musikken, og i programmet kan man lese at dette er «Musikk der spænder fra det swingende til det funkede og med udflugter til moderne, syret- og cabaretagtig jazz. Kjeld Lauritsen har taget de bedste numre fra et langt musikerliv og kombineret det med musik af orkestrets medlemmer. Til sammen et stærkt og varieret repertoire der vil både tilfredsstille og overraske fans af jazzens mange udtryksformer». I bandet møtte vi de to saksofonistene Bob Rockwell og Pernille Bevort, trompeteren Peter Marott, trombonisten Lis Wessberg, gitaristen Francesco Signa og trommeslageren Espen Laub. Og selv om undertegnede kun hørte bandet fra utsiden av lokalet, var dette hardtswingende musikk fra musikere som virkelig behersker stilarten. Alle blåserne er utmerkede solister og ensemblemusikere, og med det solide kompet i ryggen, ble dette en konsert hvor publikum hadde problemer med å holde høyrefoten i ro. Og Lauritsen har med dette bandet satt en svært høy standard for denne type musikk i København, så la oss bare håpe at bandet kan fortsette med å glede mange fulle hus også i fremtiden.
Trio med nordisk sound
I det fine Skuespilhuset var det, heldigvis, litt mindre publikum denne ettermiddagen enn sist gang vi var innom for å lytte til Marilyn Mazur og hennes nye band. Men også denne ettermiddagen var salen godt besatt, noe som er oppløftende, siden trioen med bassisten Jesper Thorn, kornettisten Tobias Wiklund og pianisten Marc Méan, ikke er på alles lepper i det københavnske jazzlandskapet. Men konsertene er på tidlig ettermiddag, og det er gratis, noe som passer danskene perfekt. Her på salt peanuts* har vi tidligere anmeldt deres seneste plate, «Boy», som vi ble svært fornøyde med (anmeldelsen kan du lese HER).
Å høre denne trioen i et såpass stort lokale som Skuespilhusets fayer, krever mye av musikerne. Og for oss som ble sittende et stykke bak i salen, ble nærheten vanskelig å oppnå. Derfor hadde jeg foretrukket å høre den lyriske trioen i et mindre lokale, for å få mest mulig ut av de fine låtene. For Thorn skriver nydelige komposisjoner. Han er en dyktig bassist, og med Wiklund på kornett, får vi også høre han i en litt annen sammenheng enn det vi vanligvis hører han i. Og pianisten Marc Méan er som skapt for denne nordiske «tonen», selv om han opprinnelig kommer fra Sveits.
To av de beste svenske damene
Derfra gikk turen innom Mellemrummet på Nørrebro, hvor Rune Lohse Accordion World rådet grunnen. Bandets konsert fra Mayhem på onsdag er anmeldt av Marcus Behrens, noe som gjorde at jeg kun kunne nyte dette settet, uten å måtte forholde meg til hva jeg skulle skrive om dem. Men et strålende settvar det, hvor jeg særlig likte samspillet mellom trompeteren Erik Kimestad og den svenske altsaksofonveteranen Lars-Göran Ulander, samt Ulanders fine duospill med fiolinisten Kuno Kjærby. Og, selvsagt, Rune Lohses drivende, kreative og spennende trommespill.
Derfra er det bare en kort tur ned til KoncertKirken på Blågaards Plads, hvor vi skulle møte to av Sveriges ledende jazzpianister og bassister.
Pianisten Lisa Ullén og bassisten Nina de Heney (hovedbildet) har samarbeidet som duo siden 2007. De har kommet med to plater i denne sammenhengen, pluss at begge er med i en rekke forskjellige, svenske og internasjonale musikalske prosjekter.
Og det er tydelig at de to kjenner hverandre godt. For allerede fra første tone er det en ro og oversikt over det de gjør, som man nesten skulle tro var nedskrevet på noter. Men det er det ikke! Dette er sømløs, fri improvisasjon, hvor begge utfordrer hverandre hele tiden, med utsøkt spill fra begge parter, med storslagen teknikk og deilige improvisasjoner.
ZAV, nesten som i sag
Så hadde vi planer om å avslutte kvelden nede på 5e i Kødbyen. Der spilte Kresten Osgood Quintet, men siden de spiller i Skuespilusets foyer i dag (lørdag), så ble vi sittende i KoncertKirken for å få et nytt møte med den danske trioen ZAV. Dette er, etter hvert, blitt en svært samspilt og drivende god trio med altsaksofonisten Jesper Zeuthen, pianistenJacob Anderskov og trommeslageren Anders Vestergaard. Vi anmeldte deres konsert på Nattjazz i Bergen i mai, hvor vi var svært fornøyde med konserten, så det var, egentlig, ingen grunn for ikke å høre dem igjen på deres egen hjemmebane.
Grunnen til at mellomtittelen på omtalen av denne trioen er «ZAV, nesten som i sag», er at altsaksofonspillet til Zeuthen skjærer seg inn i kroppen og sjelen til lytteren som om han går på oss med sag. Riktignok synes jeg noe av den vibratoen i spillet, som han har vært så kjent for, nå er i ferd med å bli borte, men det gjør overhodet ikke spillet mindre energisk og flott. Anderskov elsker denne musikken, og nåe han får lov til å boltre seg på sitt eget flygel, så kan han nesten ikke være med på hjemmebane. Han er en utrolig kreativ pianist, som utnytter alle tangentene på en fremragende måte. Han er kreativ som få, og responserer lynhurtig på alle innfall fra både Zeuthen og Vestergaard, mens Zeuthen sitter midt på scenen som en steinstøtte, og «lirer ut av seg» fremragende altsaksofonspill. Og bak «leker» Vestergaard seg som et barn i sandkassen. Han blir mer og mer kreativ og spennende for hver gang jeg hører han, og denne kvelden var han virkelig «på hugget». En stålende konsert, man kunne ta med seg til sengs etter en kort sykkeltur i noe som må være en av Københavns få nedoverbakker.
Tekst og foto: Jan Granlie
Jesper Thorn
Tobias Wiklund
Marc Méan
Nina de Heney
Lisa Ullén
ZAV
Jesper Zeuthen
Jacob Anderskov
Anders Vestergaard
