PLAYDATE, LANDMARK, BERGEN, 12. OKTOBER 2022: Playdate er en konsertserie for improvisert musikk i Bergen, hvor man slipper til musikk av forskjellig slag, med det at det skal være improvisert. Landmarker en del av kunsterorganisasjonen KODE og holder til i KODE 3, rett ved Lille Lundgårdsvann midt i hjertet av turist-Bergen.
Denne regntunge onsdagen hadde de invitert inn to band – kun med kvinnelige musikere. Dansk/svensk/norske Crush String Collective og trompeteren Hildegunn Øiseth med en ny trio bestående av henne selv på neverlur, bukkehorn og trompet, bassisten Eline Rafteseth og trommeslageren Martina Almgren.
Svensken, dansken og nordmannen
Cruch String Collective er et kollektiv av kvinnelige strykere på opptil sju medlemmer. For ikke lenge siden kom de med plateutgivelsen Aeriform på Barkhausen Records, en plate som er anmeldt HER.
Kollektivet består av Maria Jagd (DK) og Julija Morgan (SE) på fiolin, Pauline Hogstrand (SE) og Tove Bagge (SE) på bratsj og cellistene Oda Dyrnes (NO), Nicole Hogstrand (SE) og Ida Nørby (DK). Dette er travle musikere som har mer enn nok å gjøre, så til Bergen kom de i en litt forminsket utgave med Jagd, Pauline Hogstrand og Oda Dyrnes (hovedbildet). Ensemblet holder til i København og Malmö, og har vært å høre på klubber som Klub Primi og Koncertkirken tidligere, så det var klart at en stamgjest som meg bare måtte ta turen til Bergen for å høre ensemblet.
Jeg har hørt ensemblet i full størrelse tidligere. Og jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg oppdaget at bandet var halvert siden både platen og de siste gangene jeg har hørt dem. De fortalte at de ikke hadde spilt i dette formatet siden 2019, og det var første gang svensken og dansken var i Bergen – så dette kunne bli riktig spennende. Og det ble det virkelig.
De startet nesten minimalistisk med lange, lange toner på de tre instrumentene, før det dukket opp små endringer som utviklet improvisasjonen. For det er det dreier seg om i dette ensemblet – improvisasjon, og, ikke minst, å lytte til hverandre. Og disse tre damene kjenner verandre såpass godt at de opptrer nærmest telepatisk overfor hverandre. Jagd er en utmerket fiolinist (hennes nyeste plate blir om kort tid anmeldt på salt peanuts*), og hennesimprovisasjonskunst for kreativ, spennende og nydelig. Bratsjisten Hogstrand er den som, på mange måter, fungerer som bindeledd mellom fiolin og cello. Hun har store ører for denne relativt fritt improviserte musikken, og hennes bratsjspill underbygger og støtter de to andre på fremragende måte. Og Dyrnes, som i lengre tid har studert klassisk og samtidsmusikk i København, blir tyngden i trioen, og hun er selve grunnmuren i det de fremfører.
De startet rolig, men i løpet av settet fikk vi strålende spill fra alle tre. Improvisasjonene var spennende, inntagende, vakre og vare, og hele tiden kunne vi se og høre at dette var tre musikere som koste seg på scenen.
Damorkestern med tung og drivende bass
Hildegunn Øiseth er en trompeter som har fått seg et visst navn innenfor jazzkretser de senere årene. Hun har utgitt flere plater i eget navn, hvorav den seneste, Manana på Jazzland fikk god mottagelse på salt peanuts* (Du kan lese anmeldelsen anmeldelsen HER). Hun reiser flittig rundt med sitt eget band, samtidig som hun er med i Marilyn Mazurs store kvinneband Shamania (anmeldelse av deres første plate kan du lese HER).
Med seg i sin nye trio, hadde hun på denne «spontan»-konserten, den unge bassisten Eline Rafteseth og den svenske trommeslageren Martina Almgren. Almgren og Øiseth har spilt sammen tidligere, i legendariske Damorkestern, som var «støttespillere» for komifiguren Kurt Olsson, en fiktiv figur skapt og spilt av Lasse Brandeby, og som kanskje er mest kjent for sine intervjuer, hvor han blant annet spurte høydehopperen Patrick Sjöberg om hvor bredt han hadde hoppet.
Almgren var i Bergen, først og fremst for å undervise i et jazzkurs på Griegakademiet, hvor også Øiseth var med. Og da var dette en fin anledning til at de to kunne spille sammen. Så fikk de med bassisten Eline Rafteseth. Hun kommer fra Vestnes, rett over fjorden for Molde, og i Bergen studerer hun ved Griegakademiet.
Konserten starter med Øiseth og hennes lange neverlur. Lange toner hvor lyden sendes akustisk ut i rommet eller vi mikrofoner. Etter hvert kommer bassen inn, med tunge kraftfulle toner, mens Almgren «rasler» i bakgrunnen på diverse perkusjon. Etter denne introen utvikler dette seg til en strålende debutkonsert, hvor ingen av de tre egentlig vet hvilken retning de skal musikalsk, men hvor de tre finner hverandre så til de grader. Øiseth spiller kraftfullt både på bukkehorn og trompet, både med og uten lydeffekter, og det vi får høre i dette settet ligger et godt stykke unna den musikken vi kjenner fra platene. Hun har mye av den norske folkemusikken i bakhodet, og benytter fragmenter og ideer fra den i spillet. Trommslageren Almgren er lyttende og reagerer på det minst vink fra de andre musikerne, og Rafteseth spilte med en groove i bass-spillet det går lenge mellom hver gang vi hører. Og sammen gjorde de tre et strålende sett bestående av spontan improvisasjon som vi gjerne vil høre mer av.
Å være på Playdate var omtrent som å være tilbake på tirsdagskonsertene på Klub Primi i København. Og å få slike fremragende, kunstneriste og spontane, musikalske opplevelser i Bergen på en altfor regntung onsdag gjorde svært godt. Det var med på at savnet til konsertene på Klub Primi og Koncertkirken i «kongens by» adskillig mindre. Og de to trioene leverte to strålende konserter.
Tekst og foto: Jan Granlie
Pauline Hogstrand i Crush String Collective
Maria Jagd i Crush String Collective
Oda Dyrnes i Crush String Collective
Hildegunn Øiseth
Martina Almgren
Eline Rafteseth
