UMEÅ JAZZFESTIVAL TORSDAG 24. OKTOBER 2019: Så er høstens vakreste eventyr igang. Mine to favorittfestivaler står for tur. Først Umeå Jazzfestival, så Tampere Jazz Happening. Og etter en litt trøblete start rundt ferden fra København til Umeå, via Stockholm, var vi her. Litt kaldere i været enn i «kongens by», men som alltid, veldig hyggelig.
Og vi startet som alltid med et ørlite glass på Lottas Kro, som denne torsdagen var propp full, så det ble med ett glass. For det er grenser for hvor mye man kan absorbere av høylytt, norrlänsk språk på en vanlig torsdag.
Så salt peanuts* utsendte startet med Norrbotten Big Band. Hvert år inviterer de en gjest til å sitte inn med orkesteret, og denne gangen hadde man like godt valgt pianisten Bobo Stenson – den mest markante, svenske jazzpianist siden Jan Johansson forlot denne verden i 1968. Og det å få høre han sammen med et storband er ikke noe man opplever hver dag.
Norrbotten Big Band er et av sveriges ledende storband. Og det må sies å være imponerende at man langt oppe i Norrbotten klarer å holde et storband av dette kalibret gående, når man ser hvordan andre større band i de andre nordiske landene sliter med å få det hele til å gå rundt økonomisk.
På den lille turneen de nå er ute på, hvor de hyller 75-årsjubilanten Bobo Stensson, blir de ledet av saksofonisten Joakim Milder (som denne kvelden kun var dirigent), en av veteranene innenfor den svenske jazzen. Og vi fikk servert fine storbandarrangementer av låter gjort av Milder, Rita Marcotulli, Ulf Adåker, Lars Danielsson, Anna Gréta Sigurðardóttir, Thomas Strønen (!) og Britta Virves, alt tett og fint spilt med en rekke dyktige solistbidrag, blant annet fra trombonistene Karin Hammar og Michal Thomaszczyk og saksofonisten Håkan Broström. Og selvsagt flere fine, og typiske sekvenser fra maestro Bobo Stenson.
Vi fikk to sett, og i det første brukte de kanskje litt tid på å spille seg skikkelig inn, men etter pausen satt alt perfekt. Nå kan man mene mye om storbandsjangeren. Mange mener det i stor grad er korpsmusikere som har gått lei av Souza-marsjer og defilering i gater og streder på merkedager, mens andre virkelig elsker denne jazzformen. Og det er ikke tvil om at noe av det beste som er laget innenfor jazzen er laget av større ensembler, hvor man virkelig får vist fram trøkket og energien i musikken. Og jeg synes Norrbotten Big Band absolutt er av de i den siste kategorien. Her er det kvalitet i alle ledd, gode solister og tett og fint samspill. Og med Bobo Stenson som solist, kan det nesten ikke gå galt. Storbandet har nylig sluppet plate med vokalisten Vivian Buczek, som ble anmeldt på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER.
Å høre Bobo Stenson i en slik sammenheng er en sjeldenhet. Jeg kan vel egentlig ikke huske han fra andre rene storbandsammenhenger. Men han spilte jo med George Russell i sin tid, og med den svenske radiojazzgruppen. Men det er ingen rene storbandproduksjoner å finne på hans liste av plateinnspillinger. Der finner vi i hovedsak egne utgivelser, pluss, selvsagt, samarbeidet med Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen, Don Cherry, Ulf Adåker, Stan Getz, Tomasz Stanko, og de fleste spennende platekonstellasjonene innenfor de siste 40 årene av svensk jazz.
I utgangspunktet kunne jeg ikke helt se for meg Stenssons lyriske, kreative og ettertenksomme spill inn i en storbandsammenheng. Men Norrbotten Big Band er gode lyttere, og arrangementene passet perfekt til Stensons pianospill. Og at man skulle få høre trommeslageren Thomas Strønens fine hyllest til Stensson, kalt «Bobo», i et nydelig storbandarrangement hadde jeg rett og slett ikke sett komme.
Tekst og foto: Jan Granlie