Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Jazzens Pompel og Pilt i friluft

SILDAJAZZ, HAUGESUND, DAG 4, 13. AUGUST 2022: SÄ er vi over pÄ den siste dagen pÄ Sildajazz for salt peanuts* i Är. Egentlig hadde jeg tenkt Ä fÄ med meg solokonserten til Craig Taborn i dag sÞndag, men siden jeg i min forvirrethet fÞr festivalen, var sikker pÄ at den konserten skulle vÊre pÄ lÞrdag og bussbillett nordover allerede var kjÞpt, sÄ mÄ Taborn gÄ pÄ scenen mens jeg er pÄ vei nordover mot Leirvik og Bergen. Men de som har satt av tid til et mÞte med den utmerkede pianisten, vil helt sikkert ikke angre.

Kreativ bestilling styrt fra Bergen
Det er mange bestillingsverk pÄ Ärets Sildajazz. Jeg mener festivalsjefen telte opp hele sju produksjoner. Og en av de mest spennende var lÞrdagens mÞte med gitaristen Stein Urheim, som inviterte til internasjonalt mÞte i Haugesund Billedgalleri med det flunkende nye prosjektet «Speilstillevariasjoner».

Her hadde han invitert med fiolinisten Hans Kjorstad, den amerikanske saksofonisten Sam Gendel, den japanske og USA-boende elektronikautÞveren Ikue Mori og den norske, KÞbenhavn-boende trommeslageren Øyunn (Siv Øyunn Kjenstad).

I programteksten kan man lese fĂžlgende om bandet: «Gitarist Stein Urheims nye verk ‘Speilstillevariasjoner’ er bestilt av Sildajazz i samarbeid med Oslo Jazzfestival og urfremfĂžres under Ă„rets festival. Urheim tar oss med pĂ„ en sĂŠregen musikalsk utflukt der mikrotonalitet, renstemming og inspirasjon fra folkemusikk fra hele verden spiller en stor rolle. Rundt seg har han samlet et sĂŠrdeles spennende knippe musikere. To norske og to amerikanske utĂžvere. De er alle solister og improvisatĂžrer med helt sĂŠregne stemmer som pĂ„ hvert sitt vis tĂžyer musikalske grenser. Fra Norge har han hentet Motvindstifter og feleoriginal Hans Kjorstad og tromme-esset Øyunn. Ikue Mori pĂ„ elektronikk har vĂŠrt aktiv pĂ„ den eksperimentelle musikkscenen i New York i fire tiĂ„r, og startet karrieren som trommeslager i no-wave bandet DNA pĂ„ slutten av syttitallet. Den LA-baserte saksofonisten og produsenten Sam Gendel har i senere Ă„r seilt opp som ett av de heteste nye navnene pĂ„ jazzscenen og gav i 2020 ut det kritikerroste albumet «Satin Doll» pĂ„ Nonesuch. Et album som ble beskrevet som en futuristisk hyllest til historisk jazz. Stein Urheim fra Bergen har deltatt pĂ„ nĂŠrmere 70 innspillinger. Han har satt sitt umiskjennelige bumerke pĂ„ utgivelser med artister som BjĂžrn Tomren og Thea Hjelmeland. I lĂžpet av de siste ti Ă„rene har han gitt ut seks soloalbum, samt ulike samarbeid pĂ„ etiketter som Hubro og Jazzland. Det nye verket tar utgangspunkt i en egen variant av renstemming som Urheim har laget for modifisert akustisk gitar».

Og i Haugesund Billedgalleri hadde omtrent de samme som mÞtte opp til Eivind LÞnnings konsert pÄ torsdag, igjen tatt veien opp i byen for Ä fÄ med seg enda en urfremfÞring. Og heller ikke denne gang tror jeg noen gikk misfornÞyd fra galleriet. For dette ble en original, neddempet og vakker konsert, hvor Urheims akustiske gitar, ledet de andre musikerne inn i et musikalsk landskap som lett kunne fÞres mot USA og Midt-Vesten, men ogsÄ for eksempel til en gitarist som Ry Cooder.

Men selv om gitarsprÄket til Urheim, innimellom, kan sammenlignes med Cooder, med mye bruk av bottleneck og slide, sÄ var innpakningen annerledes, ikke minst takket vÊre Gendels originale bruk av en avkappet sopransaksofon som var koblet direkte til en computer, og en altsaksofon som var koblet mye pÄ samme mÄte. Eneste forskjell var at sopransaksofonen ikke hadde noen flis, sÄ han brukte kun luftstrÞmmende og klaffene pÄ saksofonen opp mot computeren.

Og i de sekvensene hvor man fikk et inntrykk av Moris live elektronikk, ga det innspill i et musikalsk landskap som lÄ et godt stykke fra Cooder. Men med Kjorstads nydelige og kreative fiolinspill og Øyunns rytmiske brudd kunne musikken, med litt velvilje, fortsatt knyttes opp mot Cooders musikk. Og Urheim styrte det hele pÄ en overbevisende mÄte. De skapte bilder som var dagsaktuelle og spennende, bilder som tok oss bÄde over havet til en stÞvete, amerikansk prÊrie, og opp i den norske fjellheimen, samtidig som Øyunns rytmiske bidrag gjorde at det ble en rytmisk form pÄ det hele som tok oss mot de store byene. SÄ nÄ er det bare Ä vente pÄ platen!

Informasjonsteknologiens store motstander mĂžtte Oslo Jazzensemble
Den amerikanske storbandkomponisten og –lederen, Maria Schneider, har over en lengre tid samarbeidet med det som nĂ„ heter Oslo Jazzensemble. De har gjort noen norske festivaler sammen, pluss at de har spilt sammen pĂ„ ledende jazzfestivaler i utlandet.

Maria Schneider er en stor motstander av hvor den nye teknologien tar menneskeheten. Hun har lenge stÄtt pÄ barikadene og kjempet mot den nye informasjonsteknologien, som det sÄ fint kalles, og vÊrt ytterst skeptisk til hvor den vil ta menneskene.

Derfor laget hun verket «Data Lords», som kom pÄ plate i 2020 (anmeldt HER), hvor hun setter sÞkelyset pÄ faren ved at alt skal vÊre digitalt og at det er de store data-gigantene som styrer livene vÄre mer og mer. Da jeg anmeldte platen var jeg ikke bare fornÞyd med resultatet. Derfor var jeg spent pÄ hva som kunne komme ut av verket sammen med dette norske storbandet.

Og for igjen Ă„ sitere festivalprogrammet sĂ„ sier de fĂžlgende om prosjektet og Schneider: «Schneider har i lĂžpet av de siste tretti Ă„rene satt dype spor i jazzverden med sin musikk og sin mesterlige orkestrering. Hun har samarbeidet med Gil Evans, Sting, og ikke minst spilte hun en viktig rolle pĂ„ David Bowies siste album «Darkstar» (feil – for albumet heter unektelig «Blackstar» red. anm.). Schneider er en visjonĂŠr musiker, komponist og orkesterleder som vil at musikken skal bety noe – det merker lytteren. Albumet Data Lords (2020) vant to Grammy-priser, ble kĂ„ret til Ă„rets album 2020 av NPRs Jazz Critics Poll og ble i tillegg nominert til verdens mest prestisjetunge pris for litteratur og journalistikk, Pulitzer-prisen. Musikken er symfonisk, episk og full av kontraster. Tittelen Data Lords peker pĂ„ de store teknologi-gigantene, og verket har sitt utspring i Schneider sitt politiske engasjement og kritiske blikk pĂ„ den hyperdigitale samtida vĂ„r, der noen fĂ„ enorme selskap tjener penger pĂ„ all data vi forer de med. Hun ser med bekymring pĂ„ hvordan vi blir «hypnotisert av et endelĂžst underholdningstilbud, stĂžy og informasjon som krever vĂ„r oppmerksomhet dĂžgnet rundt».

Schneider ble kjent med det norske ensemblet i 2014, og den utgaven vi fikk av bandet i gĂ„r besto av saksofonrekka Atle Nymo, Martin Myhre Olsen, BĂžrge-Are Halvorsen, Joakim BergsrĂžnning og Tina LĂŠgreid Olsen, trompeterne Frank Brodahl, Marius Haltli, Richard Köster og Anders Eriksson, trombonistene Even Kruse Skatrud, Nils Andreas G. Granseth, Magnus Murphy Joelson og Kristine Solli Oppegaard, pianisten JĂžrn Øien, accordeonisten Kalle Moberg, gitaristen Jens Thoresen, bassisten Trygve Waldemar Fiske, trommeslageren HĂ„kon MjĂ„set Johansen og lyddesigneren Thor-Ivar Lund. Dette er hĂ„ndplukkede musikere for dette ensemblet, et enssemble som er Østnorsk jazzsenters viktigste prosjekt – selv om jeg kunne telle en rekke musikere i ensemblet som ikke har postnummer i Oslo- eller Østlandsregionen.

Men det spiller ingen rolle. Det var det musikalske som var det vi hadde kommet opp bakkene til Festiviteten for Ä hÞre. NÄ mÄ jeg vel innrÞmme at storbandmusikk ikke er det jeg spiller mest i heimen eller gÄr mest ut for Ä hÞre. Men gode og velspillende, stÞrre ensembler kan jeg gjerne lytte til. Og selv om Scheiders utgivelse, «Data Lords», ikke stÄr pÄ min favorittliste, sÄ likte jeg mye av det jeg fikk hÞre denne kvelden. Og grunnen til det tror jeg i fÞrste rekke ligger i kompet i det Oslo-baserte ensemblet. Fiskes fine bass-spill, som var mikset temmelig langt framme i lydbildet, MjÄset Johansens drivende trommespill og Øiens fine pianospill lÞftet prosjektet fra plata og over i en ny dimensjon. Fra min plass pÄ enden av fÞrste rad, ble ensemblelyden litt for lav for en gammel skribent med svekkede hÞrselevner, men jeg syntes ensemblespillet satt fint, og de fleste av solistene leverte solide solier. Og den soloen Moberg leverte helt i begynnelsen av konserten var strÄlende!

Og med en ytterst sjarmerende Scheider som dirigent og komponist, med fornuftige og fine introduksjoner mellom lÄtene, som handlet om temaet data og informasjonsteknologi, ble dette en fin time med viktige budskap.

Jazzens Pompel og Pilt
Saksofonisten Marius Neset, fra Os, noen mil nordover fra Haugesund mot Bergen, og trommeslageren Anton Eger (hovedbildet), som kan kalle seg bÄde norsk, svensk og dansk, har spilt sammen siden tiden hvor begge var bosatt i KÞbenhavn som studenter ved Rytmisk konservatorium. De var med i bandet Jazzkamikaze, som gjorde stor suksess rundt om i noen Är, fÞr bandet tok en pause, og Neset startet sin solokarriere og Eger ble med, blant annet, i det britiske bandet Phronesis. Men de har hele tiden holdt kontakten, og Eger har mer eller mindre hele tiden spilt fast i Nesets forskjellige sammensetninger.

Neset er blitt genierklÊrt for sitt hurtige og energiske spill, og er blitt nevnt som arvtageren etter blant andre Michael Brecker. Det vil si at han har alt det tekniske inne, og utnytter teknikken maksimalt med Ä spille noen saksofonlÞp som gÄr utenpÄ de fleste i dagens jazz. Og Eger er litt av samme «ulla». Han er ogsÄ teknisk rafinert, og det han gjÞr med trommene er svÊrt overbevisende teknisk.

Dette var fÞrste eller andre gangen de spilte sammen som duo. Og konserten skulle vÊre inne i det fine klubblokalet HÞvleriet, men pÄ grunn av at solen hadde valgt Ä ta bolig i Haugesund disse dagene, valgte arrangÞren sammen med musikerne Ä legge konserten utendÞrs. PÄ mange mÄter var det et lykketreff, men samtidig fÄr man ikke den samme intense lydopplevelsen ute i det fri, som inne i et lokale med gode lydforhold. Og nÄr det i tillegg var lydprÞve pÄ den store kaiscenen lenger bort i byen, ble det noen forstyrrelser i starten, som man heldigvis fikk satt en stopper for etter kort tid.

Men det er samspillet mellom disse to «duracell-kaninene» som var det fascinerende med dette settet. Nesets teknikk er strÄlende, og han bruker alt hva han kan i denne settingen. Og med Eger pÄ samme energinivÄ, ble nok dette et musikalsk sjokk for en del av publikum som hadde ramlet innom for en Þl eller ti i solen. Sammen er de to dynamitt, og gjennom denne timen fikk vi en kommunikasjon som var tettere enn hos siamesiske tvillinger, og tÞffere enn toget, fra start til mÄl.

Epilog
Dette ble den siste konserten for salt peanuts* pÄ Ärets Sildajazz. Mye er skjedd siden starten for 35 Är siden, og festivalledelsen, med Andreas Risanger Meland i spissen, har gjort Sildajazz til en av de festivalene man virkelig skal regne med nÄr festivalsesongen planlegges og settes inn i kalenderen. Vi har hatt noen deilige dager i Haugesund. Vi har fÄtt hÞre en rekke svÊrt spennende og interessante konserter, vi har funnet fram til grunnen til at vi holder pÄ som vi gjÞr med Ä vie livene vÄre til Ä skrive om jazz, og vi har hatt fine sosiale treff i lÞpet av disse dagene. Og stort bedre kan man nesten ikke ha det! SÄ neste Är kan det bli kraftige diskusjoner om hvem salt peanuts* skal sende til Sildajazz i Haugesund.

Tekst og foto: Jan Granlie


Jo da, vi fikk med oss street paraden lĂžrdag formiddag


Stein Urheim


Hans Kjorstad


Sam Gendel


Ikue Mori


Øyunn (Siv Øyunn Kjenstad)


Maria Schneider og Oslo Jazzensemble


Maria Schneider


Marius Neset


Anton Eger

Skriv et svar