Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Kongsberg i fred og gaman

KONGSBERG JAZZFESTIVAL, DAG 1, ONSDAG 6. JULI 2022: Ung var eg fordom, / eg einsaman fór, / vegvill dÄ eg vart. / Rik eg tottest / nÄr eg rÄka einkvar; / mann er manns gaman. Slik lyder ett av versene i HÄvamÄl, Odins rÄd om hva som passer seg for et godt menneske, i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse av den eldre Edda fra 1905.

Hvorfor jeg kommer pĂ„ Ivar Matlaus’ oversettelse pĂ„ Kongsberg, vet jeg faktisk ikke. Men det er noe med denne byen som vekker minner tilbake til de Ă„rene da verden fortsatt var ung og ny, og det Ă„ vĂŠre ‘sĂŠring’ var et kall. Den gangen vi sĂ„ oss selv som arvtakere av Kristiania-anarkistene rundt Arne Garborg og Egnund.

Det er lenge siden nÄ, og verden ble ikke det vi drÞmte om den gangen. Kanskje er jeg i dag mer redd for framtida enn jeg var den gangen, redd for hvor det bÊrer hen med oss alle. Om ikke mange Ärene vil det vÊre mine barnebarn som kanskje trekker til sÊre festivaler med det som andre kaller rar musikk, mens de tenker pÄ hvordan de vil forandre verden.

Vil de ha en like stor framtidsoptimisme og en sĂ„ sterk vilje til Ă„ gjĂžre verden til et bedre sted, som det vi hadde? Hva slags verden arver disse av oss – av alle generasjonene som er fĂždt i etterkrigstiden, i skyggene fra den kalde krigen? Kan vi slĂ„ oss pĂ„ brystet og pĂ„stĂ„ at vi overleverer verdenen til dem i bedre stand enn vi overtok den selv?

Jeg tror at vi mĂ„ erkjenne – overfor oss selv, ikke minst – at vi har feilet i den oppgaven vi la pĂ„ oss selv den gangen. Og etter hvert mĂ„ vi akseptere at pĂ„ tross av alle gode Ăžnsker og forsĂžk pĂ„ handling sĂ„ overlater vi en Ăždelagt verden, kanskje til og med en verden som det ikke er mulig Ă„ reparere. Slik sitter vi og tenker mens Hellbillies har lydprĂžve utenfor vinduene. Og tar opp tanker vi hadde fĂžr det hele startet.

Etter selv Ă„ ha forestĂ„tt en markering av Charles Mingus’ 100 Ă„rs-dag, i samtale med bassisten Tine Asmundsen, mĂ„ vi gjĂžre oss klar til Ă„pningskonserten: Stian Carstensens overflĂždighetshorn Musical Sanatorium. Plata ble gitt ut i oktober i fjor hĂžst, og vĂ„r anmeldelse av albumet kan du lese her. Carstensens mĂ„l med prosjektet er Ă„ spleise den europeiske kunstmusikken med den eksotiske rytmikken fra Bulgarias folkemusikktradisjoner.

Dette er faktisk fÞrste gangen vi fÄr hÞre verket framfÞrt live. Alle tidligere forsÞk har strandet pÄ et eller annet skjÊr. La oss ta personell-beskrivelsen fra venstre mot hÞyre:

TorbjÞrn Dyrud pÄ cembalo, el-piano og Hammond B3, Florin Lincan pÄ cimbalom, et hakkebrettliknende strengeinstrument, Ola Erlien pÄ gitarer, Jarle Vespestad pÄ trommer, Finn Guttormsen pÄ el-bass, perkusjon og annet, Embrik Snerte pÄ fagott og kontrafagott, Fritz Pahlman og Marinette Tonning-Olsen pÄ horn, Ola Kvernberg, Bjarne Magnus Jensen og Atle Sponberg pÄ fiolin, Ellie MÀkelÀ pÄ bratsj, Audun Andre Sandvik pÄ cello og Sidsel Walstad pÄ harpe. Og sÄ Stian Carstensen, pÄ trekkspill, steel guitar, sekkepipe, flÞyte, gitarer.

Et musikalsk overflĂždighetshorn som det ikke finnes maken til, noe sted i verden. Stian Carstensens evne til Ă„ sy sammen distinkte og svĂŠrt ulike musikalske uttrykk, og gi sammenfĂžyningene et uttrykk av naturlighet og en opplevelse av at de er skapt for Ă„ fĂžyes sammen, er uten sidestykke.

Hvordan fÄ bulgarske 13-tonerekker til Ä fÞye seg sammen med Elizabethansk visesang, barokk kirkemusikk, progrock og sentimental Hollywoodsk filmmusikk? Men ikke bare gjÞre det, men ogsÄ fÄ det til Ä lÄte som noe annet enn pastisjer, Ä skape noe organisk og enhetlig ut av det? Om vi noen gang har snakket meningsfylt og uten klisjeer om fusjonsmusikk, sÄ er Carstensens musikk selve epitomet av musikalsk fusjon. Tenk deg Hank Marvin skrive musikk for Broadway pÄ slutten av 1950-tallet i samarbeid med Leonard Bernstein i en schmalz-tradisjon. Det er ikke slik det lyder. Det lyder til tider som det motsatte, hva nÄ enn det mÄtte vÊre. Jo, det er Stian-musikk.

Men ogsĂ„ hans verbale humor. Carstensen er et oppkomme av slike kognitive dissonanser som ikke bare er humoristiske, men ogsĂ„ skaper innsikt. Akkurat det som Arthur Koestler hevdet skapte god kunst, gode innsikter – og god humor, i sin fantastiske bok «The Act of Creation».

Det tÞr vÊre velkjent at Carstensen har vÊrt gjennom alvorlige lidelser. Prosjektet «Musikal Sanatorium» er jo i seg selv et uttrykk for det. Et sanatorium er direkte oversatt et sted for heling, for Ä bli frisk. Noen av oss husker lungesanatoriene som var spredt ut over hele landet, der man for seksti Är siden endelig fikk stoppet tuberkulosens spredning. Enkelte av oss har personlige erfaringer med dette, pÄ godt og ondt.

Men Carstensen evner Ä snu dette til noe positivt. Til Ä skape innsikt, medfÞlelse og forstÄelse for hva dette kan innebÊre, ogsÄ for de som ikke har den direkte erfaringen. Tar du demonene fra en kunstner, sÄ sitter du igjen med en formingslÊrer. Det svarte Øystein Sunde til Carstensen da han ba om rÄd nÄr det var som mÞrkest.

LĂ„ttitlene i dette verket er i seg selv et veritabelt hjernekart. Og da ikke de hjernekart vi ble oppfordret til Ă„ tegne for 30-40 Ă„r siden som verktĂžy for Ă„ disponere prosjektgjennomfĂžring. Nei, her snakker vi om et kart over hjernen. Thalamus og epithalamus, hippocampus (“sjĂžhesten”), synapser, medulla oblongata, osv. Alt kombinert med danser, dansbare eller andre musikalske former, som bolero, saltarello, ritornello, courante.

«Thalamus Canticum», der TorbjĂžrn Dyrud synger i det Carstensen karakteriserer som ‘hunderegisteret’, over en melodi av den engelske renessanse-musikeren John Dowland. Denne kjenner vi igjen fra fĂžr. Vi husker den fra Carstensens like spinnville «Backwards into the Backwoods»-prosjekt i 2004. Den gangen var det Arve Henriksen som sang den, blant annet pĂ„ konserten pĂ„ Moldejazz torsdag 15. juli det Ă„ret, i Kulturhuset. Men den gangen var det en kvartett som sto pĂ„ scenen, i dag er det ti flere, og dermed en helt annen opplevelse.

Vi kommer oss over til EnergimÞlla, for Ä fÄ med oss det aller meste av Anja Lauvdals bestillingsverk «If We Could Talk». Med et ensemble som hun kaller Cosmic River er bakgrunnen for verket et Þnske om Ä utforske naturen, med ideen om at jo bedre man kjenner naturen rundt seg, desto mer vil man Þnske Ä ta vare pÄ den. «If we could talk» er derfir tenkt som en samtale med elva, det handler om Ä lytte til de som ikke snakker hÞyest, livfulle vesener, sÄ vel som livlÞse.

Bestillingsverket starter med et spÞrsmÄl, som naturligvis er rettet mot NumedalslÄgen, eller bare LÄgen: «Hvis elven kunne snakke, hva ville den sagt? Hvilke opplevelser har den hatt, hvordan ser den seg selv, de som bor i den og rundt den? Hvilken rolle spiller historiene vi forteller, og kulturens pÄvirkningskraft, inn i hvordan folk ser pÄ seg selv i relasjon til naturen? Hvilket forhold har vi til naturressursene rundt oss, hva er det vi Þnsker Ä ta vare pÄ og pÄ hvilken mÄte kan vi som mennesker bidra positivt til mangfoldet i naturen?»

Med et band bestĂ„ende av seg selv pĂ„ piano og synther, Heida Karine Johannesdottir pĂ„ tuba og elektronikk, Johanna Scheie Orellana og Henriette Eilertsen pĂ„ flĂžyter, Amund StorlĂžkken Åse pĂ„ vibrafon og perkusjon, Elsa Bergman pĂ„ kontrabass og VeslemĂžy Narvesen pĂ„ trommer, framfĂžrer komponisten verket i EnergimĂžlla, en bygning som selv er intimt forbundet med elvas historie. EnergimĂžlla var opprinnelig ei mĂžlle som utnyttet kraft utvunnet av Nybrufossen like utenfor.

Med miljĂžopptak av fugle- og dyreliv rundt elva, og lyden av elva selv, vandrer musikken gjennom geografien og kulturhistorien rundt elva. Det er sĂŠrs vanskelig Ă„ lytte til LAuvdals verk uten at det vekker sterke minner om den nitidige granskingen pĂ„ barneskolen av Bedrich Smetanas symfoniske verk «Die Moldau». Under kateteret til en nesten i overkant ambisiĂžs musikklĂŠrer, satt vi som 11-12-Ă„ringer og lyttet til og beskrev scenen nedover elven, fram til Moldau fosser under broene i Praha og etter hvert tĂžmmes ut i Elbe. Et symfonisk poem – eller tonedikt – omtales det vel gjerne som.

Det er ogsÄ det jeg vil karakterisere Lauvdals verk som, et tonedikt. Men der Smetana nok var oppfylt av en nasjonal og lokal glÞd og identitetsbygging, er Lauvdals anliggende betydelig mer politisk og aktivistisk. LokalmiljÞet i og rundt elva er ikke bare preget av, det er skapt og formet av interaksjonen mellom mennesket og naturen. Og nÄ stÄr vi overfor et hÞyt stup, der vÄre valg nÄ vil bestemme om vi vil kunne leve i et samvirke med elva i framtida. Eller om vÄre handlingsvalg vil kunne rive livsgrunnlaget vekk for elva og for oss selv.

Den musikalske beskrivelsen av naturens mange fasetter rundt elva, som et rolig vannspeil om kvelden, mens vi hÞrer frosken i det fjerne. Det er ogsÄ vanskelig Ä unnlate Ä tenke impresjonisme nÄr kombinasjonen av flÞyter, naturbeskrivelse og harmonier utvidet med en lang rekke oddetall flyter bokstavelig talt forbi. En rekke solistiske bidrag de deltakende musikerne setter et mangeslungent preg pÄ Lauvdals rammeverk.

Der Smetana frister oss med dansen i et bondebryllup mens elven flyter forbi, frister ogsĂ„ Lauvdal ogsĂ„ med sterkt dansbare uttrykk. Er det lov Ă„ by opp ved bordene? Alt mens ugla hukrer – var det en perleugle der borte? «Der LĂ„gen» — siden ordet kommer fra lÇ«gr, sjĂž, vann, det som flyter, mĂ„ det nĂždvendigvis vĂŠre hannkjĂžnn. Eller blir det da grammatikalsk mer korrekt med «Der LĂ„g»?

Vi rusler ned pĂ„ det som kaller seg Privat bar – greit nok, men dette er baren med det umulige navnet. Jeg mener, de har kunnskapslĂžst nok laget seg en logo, basert pĂ„ bokstaver fra det greske alfabetet: rho (minuskel) – gamma (versal) – iota (min) – alfa (min) – ny (min) – tau (min). AltsĂ„ utlagt: rGinat Bar! Det hĂžres mer ut som navnet pĂ„ et polysakkarid, beslektet med alginatet, enn som navnet pĂ„ en scene og et serveringssted.

Uansett: Her fÄr vi med oss en del av konserten med Oddrun Lilja Jonsdottirs band, som hun rett og slett har kalt LILJA. Bandets album «Marble» er nÊrmere omtalt her. Jeg har hÞrt prosjektet i flere omganger, og med noe endrede sammensetning fra gang til gang. Stort sett alltid med den omreisende musikken fra «Marble» i sentrum.

I dag stiller Lilja med Beady Belle pÄ vokal, Jo Skaansar pÄ bass, Bafana Nhlapo pÄ perkusjon og vokal og Erik Nylander pÄ trommer. Jeg tror jeg kan si med stor trygghet at jeg ikke har hÞrt bandet bedre enn dette. Heftig hastende, rÞft rivende, saftig svingende. Samvirket mellom Nylander og Nhlapo er fantastisk, og Nhlapo greier Ä gi meg en solid fÞlelse av sÞr-afrikansk varme i januar. Det er en glede Ä nyte den lekne vokalen til Beate «Beady Belle» S. Lech. Mor selv, Oddrun Lilja, har en tone i gitaren som er helt for seg selv, og som blir bare bedre og bedre. NÄ gleder jeg meg virkelig til neste album.

Herfra er det bare Ă„ rulle ned bakken, tilbake til EnergimĂžlla. Det er tid for debutkonserten til Marius Nesets nye ensemble NEXT. I april var bandet i studio og spilte inn en ny skive pĂ„ tyske ACT. Albumet skal slippes i slutten av oktober, sĂ„ det er bare Ă„ begynne Ă„ glede seg. Neset slapp soloskiva «A New Dawn» i fjor, omtalen av plata kan du lese her. Med det nye kommende albumet har han gitt ut nesten ett album pr. Ă„r pĂ„ ACT siden starten i 2014 med «Lion». Som pĂ„ de fleste av albumene er ogsĂ„ her Anton Eger med pĂ„ trommer. SĂ„ har Neset hentet KĂžbenhavnbaserte Magnus Hjorth pĂ„ piano – som vi kanskje best kjenner som del av trommeslageren Snorre Kirks band og Elliot Galvin pĂ„ diverse keyboards og synther. Galvin kjenner vi blant annet fra flere samarbeid med Laura Jurd. Conor Chaplin pĂ„ seksstrengs el-bass har blant annet vĂŠrt medlem av Laura Jurds Dinosaur sammen med Galvin.

All musikken vi hĂžrer ier debut-framfĂžrt pĂ„ denne konserten. Men det er rĂžtter i denne musikken tilbake til andre deler innover i Nesests musikkskap. RĂžttene gĂ„r helt tilbake til de fĂžrste sporene etter bandet JazzKamikaze. Men det er betydelig, fornyet, men fortsatt – som alltid med Neset – oppfinnsomt og kroppsbevegende. Da klokka nĂŠrmet seg 01:00, noterer anmelderen «  fytti helvete!» pĂ„ blokka i rein begeistring over musikken.

Men da er det tomt for krefter, og tid for Ă„ innta et horisontalt leie pĂ„ hotellrommet som stĂ„r og venter pĂ„ meg. Om bare nĂ„ lydlekkasjene fra jazzfestivalens scene organisert for at ‘de som ikke liker jazz’ skal fĂ„ gĂ„ pĂ„ jazzfestival snart stopp
. z-z-z-z-z-z!

Tekst: Johan Hauknes
Foto: Tore SĂŠthre


Stian Carstensen «Musical Sanatorium»


Anja Lauvdal


LILJA


Marius Neset NEXT Quintet

1 Responses to “Kongsberg i fred og gaman”

  1. Ole

    Frodige inntrykk og i like stor grad uttrykk fra dag 1, eller var det 2?
    Som foss kjenner jeg meg igjen i energien rundt mĂžlla.
    Ellers; ha en flott festival!

Skriv et svar