Konserter

Melankolsk og vakkert på Blow Out

BRAKKESJUKE, KAFE HÆRVERK, OSLO, 31. MARS 2020: Så var det å benke seg foran computeren igjen, koble til stereoanlegget, finne fram en god burgunder, legge bena på bordet, og gjøre klar for nok en Brakkesjukkonsert fra Norge. Denne gangen har man åpnet for en times konsert på klubben Kafe Hærverk i regi av konsertarrangøren Blow Out, hvor vi får møte den japanske pianisten Ayumi Tanaka og den norske trommeslageren Per Oddvar Johansen.

Ayumi Tanaka flyttet til Norge i 2011, for å utdanne seg ved Musikkonservatoriet i Oslo, hvor hun fullførte en master som jazzmusiker etter studier med Misha Alperin, Ivar Antonsen, Helge Lien med flere. Hun har gjort en plate i eget navn, «Memento» (2016), en med Johan Lindvall og Christian Wallumrød, «3 pianos» (2016), og hun spiller med Nakama og Mongrel. Men mest oppmerksomhet har hun kanskje fått i trommeslager Thomas Strønens band Time Is A blind Guide», som vi anmeldte konsert med for ikke lenge siden fra Brorson kirke i København (anmeldelse kan du lese HER).

Per Oddvar Johansen kom nylig med trio(kvartett)-platen «The Quiet Cormorant» på Losen Records. En strålende innspilling, som førte tankene tilbake til Garbarek/Stenson-kvartetten, med nydelig samarbeid med saksofonisten Torben Snekkestad, pianisten Helge Lien og gitaristen Hedvig Mollestad. Han blir regnet som Jon Christensens arvtager som trommeslager, og har en lang CV med spennende innspillinger og konserter bak seg.

Tanaka og Johansen har spilt sammen tidligere, ikke minst i Ayumi Tanaka Trio, og nå skulle vi få være med på en intimkonsert med de to. En konsert vi hadde gledet oss kraftig til.

Og det starter sart og vakkert. Små cymbalslag fra Johansen og minimalistisk spill fra Tanaka. Jeg kunne selvfølgelig ha ønsket meg et flygel, men plassen og økonomien til Hærverk og Blow Out, tilsier nok at vi må klare oss med piano. Musikken er fritt improvisert, og fra det minimalistiske bygger de opp musikken til å få mer kraft og tyngde. Johansen beveger seg i Jon Christensen-land med fint cymbalspill, mens Tanaka nesten spiller klassisk, og i et landskap som minner sterkt om Misha Alperins måte å «leke» på. Deilig!

Andrelåten starter med Johansens lille cymbal og Tanaka inne i pianoet. Kun noen få toner kommer fra pianoet, men akkurat de rette tonene, og akkurat så meditativt som musikken gjerne blir i slike tider vi nå er inne i. Johansens trommespill imponerer. Det er en kreativ «lek» han holder på med, som er helt på plass i forhold til Tanakas pianospill, og det høres ut som de har spilt dette sammen siden dag en. Men det er faktisk første gang de spiller sammen «offentlig», som duo, noe som tyder på to musikere med store, musikalske ører. Og når Tanaka slipper seg løs og leverer «friskere» spill, følger Johansen på og det blir vidunderlig.

Det ser ut som de to trives i hverandres selskap. Tanaka smiler bredt mellom låtene, mens Johansen finner fram «redskapene» for neste låt. Og også her starter de meditativt og nede. Og Tanaka legger ut med et aldeles nydelig tema som nærmer seg en sorgmodig folkemelodi.

Johansens lek med trommestikkene er akkurat som å høre Christensen, og Tanakas pianospill nærmer seg Bobo Stenson, samtidig som hun har sin egen melankoli inne. Og låten vokser. Det er Tanaka som styrer «butikken» denne ettermiddagen, med Johansen som en lydig hund som følger eieren i alt denne gjør. Han legger til noen fantastiske «kommentarer», som tar musikken videre på en strålende måte.

Vi får enda en «låt». Og det starter som de tidligere, men kanskje enda mer stillegående denne gangen. Tanakas pianospill er så stille at vi må skru opp volumet for å høre skikkelig. Johansen trakterer perkusjon så stille, så stille, mens Tanaka legger ned noen nydelige akkorder, og det hele er så vakkert, så vakkert.

Så er det over, og det tekniske personalet er tydeligvis fornøyd med det de (og vi) har fått høre.

I stedet for å få dyttet korona-tragedien enda mer inn i skallen, er det deilig å droppe Nyhetene, for å høre denne vakre musikken. Det er mer enn nok nå, så en pause fra galskapen med disse to musikerne var akkurat det vi trengte i dag.

Vi ser virkelig fram til at denne spesielle tiden er over, og disse to eminente musikerne kan treffres i studio for å lage duoplate, for dette vil vi høre mer av, også her i København.

Tekst: Jan Granlie
Foto: Screenshot

Skriv et svar