Konserter

Variasjonslaboratoriet

KLUB PRIMI, KØBENHAVN, 3. NOVEMBER 2020: Så var vi endelig tilbake på Klub Primi i Kødbyen. Etter noen uker med forbud mot å bruke venstrehånda til noe som helst, tok man i går igjen sjansen på å besøke en av våre favorittklubber. Og mens vi satt på vår kronasikrede plass, kom vi i tanker om hvilket fantastisk sted dette egentlig er. Her får vi tre band hver tirsdag, og gjerne tre vidt forskjellige band, noe som kom svært godt fram i går.

Det startet med Excelsior Trio, bestående av pianisten, vokalisten, gitaristen og keyboardisten Anja Tieze Lahmann, gitaristen Simon Brinck og bassisten Joel Henryson, og vi fikk, det som jeg tror, var Lahmanns komposisjoner og låter. Hun er en multiinstrumentalist som ligger svært tett på den amerikanske singer/songwriter-tradisjonen, og flere av låtene hørtes ut som de var inspirert fra Joni Mitchell og hennes 90-tallsutgivelser. Ikke helt min Joni Mitchell-favorittperiode, men så lenge hun har vært med på å inspirere ynge musikere, er det helt ok.

Deretter fulgte det som egentlig skulle vært trioen Hodginson/Klappere/Jørgens. Men på grunn av covid-19-situasjonen var det ingen Hodginson på scenen, men gitaristen Tanja Vesterbye Jensen hadde steppet inn som vikar. Hun er en musiker som befinner seg innenfor undergrunnsscenen i København, og er en gitarist som ikke går på kompromiss med noe – original og spennende.  Her møtte vi henne sammen med electronika-musikeren Martin Klapper og trommeslageren P.O. Jørgens. Og dette ble det stikk motsatte av den første trioen. Her fikk vi en slags industristøy, i hovedsak fremført av Kleppers utrolige arsenal av elektroniske «dippe-dutter» og Vesternye Jensens drone-gitarspill over Jørgens utrolig lyttende og kreative trommespill. Jeg mener bestemt at P.O. Jørgens er en undervurdert trommeslager og perkusjonist. Han er en av Danmarks ledende trommeslagere innenfor det friere landskapet, og har samarbeid med både Peter Brötzmann, T.S. Høeg, David Thomas, Mats Gustafsson, Per-Åke Holmlander og Peter Friis-Nielsen på CVen.

Her fikk vi en fin og intens gjennomgang av hvor mange spennende lyder det er mulig å lage elektronisk med relativt små og enkle hjelpemidler fra Klepper, sammen med Vesterbye Jensens relativt monotone og rocka gitarspill, hvor hun, for det meste, legger et dronelignende, musikalsk teppe under og over elektronikken. Og på toppen «leker» Jørgens med kontrasterende trommespill som fikk det hele til å bli en deilig forestilling.

Så endret det hele seg igjen. For nå skulle det være plateslipp for en ny utgivelse med Mikkel Mark Trio. Trioen som består av Mark piano, Anders «AC» Christensen på bass og Kresten Osgood på trommer, har tidligere utgitt to plater sammen, «Touching» (anmeldelse kan du lese HER) og «Healing», som er anmeldt HER.

Mark har vært den store undergrunnshelten på piano i Danmark i snart 20 år, Han er en ytterst original pianist som jobber innenfor et repertoar bestående av jazzstandarder med avstikker til Wayne Shorter, Bill Evans og Johan Sebastian Bach. Bassisten Anders «AC» Christensen, som har spilt med Mikkel Mark siden de var barn sammen i Vejle på nittitallet, og han er en bassist som befinner seg helt i toppen av bass-skiktet etter Niels-Henning Ørsted Pedersen. Han medvirker i en lang rekke band, innenfor de fleste jazzsjangre, og er en av de tryggeste musikerne man kan ha med i et akustisk jazzband i Danmark. Og for våre følgere er trommeslager Kresten Osgood et kjent navn. Han er høyt og lavt innenfor den danske jazzen, både som musiker, inspirator og organisator.

Denne kvelden lanserte de sin nye langspiller, «A Dream Is A Wish Your Heart Makes», som ble innspilt allerede i 2014 på Osgoods daværende klubb, «Mandagsklubben» på 5e, rett rundt hjørnet for Klub Primi. På platen får vi en samling standarder, pluss den svenske «Ack Värmeland, du sköna», mens vi på lanseringskonserten ikke fikk en eneste låt fra platen. Derimot fikk vi mye fra Johan Sebastian Bach! Og hvordan denne trioen behandler Bach sin musikk, bør stå som et eksempel på hvordan det skal gjøres. Mark er en pianist som har svært mye av Bill Evans i sitt spill. Melodisk og, ikke minst, anslagene på pianoet. Han er en ytterst kreativ musiker, som er en utsøkt tekniker og ikke minst et følelsesmenneske. Han spill er utmerket hele veien, og hans improvisasjoner overgår det meste av hva man hører nå om dagen. Men vi fikk også et par egenkomponerte låter, som føyer seg godt inn i tradisjonen etter Bach og Evans, før de avsluttet med Arthur Schwartz fine «You and the Night and the Music», i en vidunderlig versjon.

Og med «AC» og Osgood som ytterst lyttende medmusikanter, ble dette en strålende konsert. Og jeg gleder meg som et barn på julaften, til å sette med ned med den nye Lpen.

En variert kveld på Klub Primi, og det hele toppet seg med Mikkel Mark Trio. Dette er en trio man bare skal høre hvis man får muligheten, og å få presentert disse tre for et større publikum andre steder enn i København, bør være en oppgave for konsert- og festivalarrangører rundt om i Europa.

Tekst og foto: Jan Granlie


Anja Tieze Lahmann


Joel Henryson


Simon Brinck


Tanja Vesterbye Jensen


Martin Klapper


P.O. Jørgens


Mikkel Mark


Anders «AC» Christensen


Kresten Osgood

Skriv et svar