Den norske trompeteren Arve Henriksen og landsmannen, trommeslageren og perkusjonisten Terje Isungset har, fra tid til annen, samarbeidet tett de senere årene, både på Isungsets Ice Music-festival, og på plater som for eksempel innspillingen «World of Glass» som kom på Isungsets selskap Icemusic i 2014 (anmeldelse av platen kan du lese HER. Henriksen var også med på Isungsets innspilling «Meditations», også på Icemusic, som kom i 2015 (anmeldelsen finner du HER) og på platen «Sildrande» på Icemusic, som kom i 2019 (anmeldelsen finner du HER).
Nå har de to «tatt ut på» en musikalsk reise både sammen og hver for seg. Og som de selv sier presseskrivet, så er det mange måter å reise på, både fysisk og mentalt. Dagdrømming er en måte å reise på, hvor vår flytende sinnstilstand flyr inn og ut av tidssoner uten å vise pass. Eller å reise i ekte tid – reise et sted med tog, krysse nytt territorium, oppdage naturens skjønnhet og møte mennesker, få nye venner og nye forbindelser over landegrensene.
I sin tid som musikere har de to hatt det privilegium å reise mye rundt i verden. Noen ganger bruker de timer på å reise lange avstander for å kunne fremføre musikken som får de til å reise inn og ut av tiden. Dette albumet ble laget i den krevende nedlukningsperioden i forbindelse med koronaen, da det plutselig ble mye vanskeligere å reise. Henriksen bor i Mölnlycke i Sverige og Isungset bor i Bergen, Norge. Og da det å krysse grensen mellom de nordiske landene ble mer komplisert, bestemte de seg for å utveksle musikalske ideer via nettet. Lydfiler som reiser fram og tilbake og Inn og ut av datamaskinene på vei til gradvis å bli en av de tolv komposisjonene på dette albumet, går fint klar av koronarestriksjonene, og denne endelige samlingen på platen inkluderer fantastisk musikk, gamle og nye lyder og feltopptak fra forskjellige steder rundt om i verden, satt sammen og ferdiggjort i de tos hjemmestudioer.
De to musikerne er uten tvil to av de mest originale jazzmusikerne man har i Norge. Isungset med sine helt spesielle trommesett, som ofte består av alt annet enn konvensjonelle trommer, men av stein, glass og metallgjenstander i tillegg til noen få trommer og cymbaler. Dette er med på å gjøre musikken som en del av den naturen Isungset beveger seg rundt i, enten det er rett utenfor stuedøra i Bergen på vei opp til Løvstakken eller «hjemme» på Geilo. Og Henriksen kjenner de fleste som en utsøkt trompeter som hele tiden søker nye områder og måter å spille på. Han har mye av Jon Hassell i sitt spill, og det er det luftige og «svevende» som kjennetegner han best.
Og de åpner med «A voyage to the New World», hvor Henriksens trompet svever over Isungsets mer energiske trommer og munnharpe, og som gir oss et godt innblikk i den naturen de to har til felles fra Vestlandet i Norge. De fortsetter med «Spiritual journey», som åpner med Isungsets perkusjon, og som utvikler seg når Henriksen kommer inn på bassklarinett og elektronikk, og det kan nesten høres ut som at Isungset gjerne vil ha noen å reise sammen med, og Henriksen trår støttende til, siden han ikke har noe annet å foreta seg i korona-tiden i Sverige. Deretter følger «Dream – Explore – Discover», som i utgangspunktet er et konsertopptak fra Førdehuset i Førde i Norge fra 2008. Dette opptaket er blitt redigert i etterkant, slik at den utgaven vi får her, er annerledes enn originalen. Dette er en vakker melodi som jeg tror passet perfekt inne i Førdehuset, der det ligger mellom vestlandske fjell og på et sted som, dessverre, er preget av relativt håpløs «ferdighus-arkitektur». Men musikken tar oss vekk fra den og opp på fjellet, og Henriksens trompetspill og særegne vokal her er nydelig. Og sammen med Isungsets kontrasterende perkusjon blir dette en ytterst levende sak, som kan beskrive det ustyrlige, norske fjellandskapet, hvor man aldri er sikker på om været skal forholde seg godt, eller plutselig endre seg til regn med storm i kastene. Kanskje innspillingens fineste komposisjon (eller improvisasjon).
Så er de over i «The Pilgrim’s way», hvor trompetspillet til Henriksen er akkurat slik vi er blitt vant til å høre det. Det er noe neddempet og deilig ved måten han spiller disse melodiene på, langt fra hvordan man hørte han i for eksempel Supersilent i sin tid, og adskillig nærmere danske Palle Mikkelborg og Jon Hassell, men svært særegent og typisk Henriksen. Dette er en komposisjon som nesten er en salme, med trompeten i front, og med lekende perkusjon i bakgrunnen – sart og vakkert. Og når noe som nesten kan høres ut som et kirkeorgel kommer inn, er salmen fullkommen. Den fører de to musikerne over i «Lost passport», og problemene ved å reise langt blir adskillig større. Det er mer «stress» rundt denne korte låta, og jeg er ikke helt sikker på om de to har funnet igjen passene sine før den avsluttes. En kort sak som skiller seg litt ut fra de foregående, men med fint og kreativt spill fra begge musikerne.
Så er de over i «Traveller’s tales», og det virket som at alt igjen er «på stell». Passene har kommet til rette, og de to kan fly videre over skyene. Her spiller Isungset music box, som han har laget selv, som passer perfekt sammen med Henriksens nydelige trompetspill, i en låt som nesten kan høres ut som en norsk folkemelodi de har bearbeidet, og det er nesten så vi bare venter på at vokalist Berit Opheim skal komme inn med sin nydelige kveing. Men vi får klare oss med de to, og det er egentlig helt ok. Henriksens spill over Isungsets music box er fremragende (eller fornemt, som man sier her på flatbygdene i Danmark).
Så er de over i «The old road challenge». Her får vi også med feltopptak gjort av Henriksen fra en summende kraftstasjon i Oslo som en slags underliggende drone under hans vare og fine trompetspill og Isungsets «lekende» perkusjon, før vi får «Meet the locals at Hajijio Island», som fremføres på is-perkusjon, denne oppfinnelsen fra Isungset som han har gjort stor suksess med de senere årene. Opptakene er gjort i en ishockeyhall i Winipeg i Canada i februar 2019. Henriksen har tatt med seg både trompeten og elektronikken, og spiller over Isungsets is-perkusjon, som er godt stemt til å følge trompeten. Is-perkusjonen høres nesten ut som små gonger, og fremføres som et gjentakende, rytmisk og melodisk mønster som fascinerer, og som er den perfekte bakgrunn for trompetspillet. Utfra spillet virker det som om folket som holder til på Hajijio Island er et fredsomt folkeferd, en øy som visstnok ligger utenfor Japan et sted, og skal man dømme etter musikken er dette tydeligvis et folk som ikke lar seg stresse av dagens vestlige samfunn.
Så er de over på «Miles to go – Days away», som åpner med Isungsets munnharpe i en rytmisk fin figur, før Henriksen legger et svevende trompet-teppe på oversiden. Isungsets karakteristiske trommer kommer inn og utvider munnharpens «revirområde», og Henriksen beveger seg inn i landskapet til Miles Davis fra 70-tallet, og den elektriske Miles. Så låten har egentlig fått to betydninger: Den ene er at det er langt igjen til målet, og den andre er referansene til Mies Davis. Deretter får vi «A time travel in Underland», hvor Henriksen trakterer keyboards ved siden av trompet, og det blir en slags kort mellomstasjon (1:40), hvor vi får usedvanlig vakkert trompetspill mikset fint med keyboards.
Så begynner reisen å nærme seg slutten, og vi får «The Daydreamer without luggage», som må være en drømmetilstand for en musiker på turné. I alle fall for Isungset og hans mange merkverdige og uvante perkusjonsinstrumenter. Men i drømme er slike ting mulig, og det er han som starter denne relativt korte låta, med forsiktig perkusjon, før Henriksen er der med trompeten i en ytterst lyrisk og vakker sak. Denne ligner også litt på norsk folkemusikk, med korte, lyriske fraser fra trompeten, over raslende perkusjon. Alt slagverk på denne låta er høstet lokalt, bambus, tre, sand, skjell, vulkansteiner og halm fra Hajijio Island i Japan. Og Isungset makter å lage spennende musikk ut av disse lokale «råvarene», til innspillingen som ble gjort i et lite trehus på Hajijio Island i mai 2018.
Så avslutter de denne korona-reisen med «To arrive at the final destination», hvor de to går trygt inn for landing i en tidlig morgentime, hvor solen akkurat er i ferd med å «titte» frem. Isungset spiller på glassperkusjon under trompeten, og det hele er bare så vakkert. Det er tydelig at de to er glade for å komme hjem, og at det har vært en tur de kan være enige om har vært vellykket.
Og vellykket er også denne innspillingen, og selv om den kun forefinnes digitalt, blant annet på Bandcamp, så valgte vi å ta den med, selv om vi vanligvis vegrer oss for digitale oversendelser av musikk (vi får ca 100 i uken, så det går litt i surr for gammelt folk som oss i sammenhengen).
Det virker som om det er lengselen etter å komme seg ut på tur igjen etter pandemien, som driver de to musikerne til å lage en slik plate. Og den er med på at også vi som er til stede som lyttere får samme utferdstrangen. Nå er vi lei av å sitte mer eller mindre isolert i et land og en by hvor vi savner våre kjære. Vi vil ut og reise! Men, som de veloppdragne personer vi er, så følger vi myndighetenes råd og bestemmelser, og bruker heller tiden på å lytte til god musikk, som for eksempel den platen vi nå har vært gjennom for n’te gang, og hvor det for hver avspilling dukker opp nye detaljer og innfallsvinkler som gjør innspillingen til en perle som spilles om og om igjen.
En strålende innspilling, som gjør lengselen etter å reise ende større! Men en dag er dette marerittet over, og vi kan igjen bevege oss utenfor husets fire vegger, bydelens innramming, byens «murer» og ut i verden igjen. Og lengselen etter den dagen har Arve Henriksen og Terje Isungset med denne innspillingen forsterket temmelig kraftig.
Jan Granlie
Arve Henriksen (tp, v, elec, keys, bcl), Terje Isungset (dr, perc, mouth harp, glass, nature instruments, ice)
