Den norske bassisten Bjørn Marius Hegge, er en aktiv musiker. Han er en av de musikerne i Skandinavia som utgir flest plater, så vidt jeg kan se. Første gang vi la merke til bassisten var under den norske «Jazzintro»-konkurransen i 2014, hvor de gikk til finalen.
Her på salt peanuts* har vi anmeldt flere av hans innspillinger, så som «Midt på natta» med prosjektet Operasjon Hegge (anmeldelsen finner du HER), «Vi är ledsna men du får inte längre vara barn» med prosjektet Hegge (anmeldelsen finner du HER), «Ideas» i hans eget navn (anmeldt HER) og den nylig utkomne Lpen med Bjørn Marius Hegge Trio «Live at Glen Miller Café in Stockholm – Volume 2» med saksofonisten Fredrik Ljungkvist som gjest (anmeldt HER).
På den nye plate, får vi trioen, med pianisten Oscar Grönberg og trommeslageren Hans Hulbækmo sammen med Hegge i sju typiske «standardlåter». Og de starter med «On Green Dolphin Street», før vi får «Sonny Rollins’ «Oleo», «All Of Me» og en deilig utgave av «Out Of Nowhere», før vi må opp av godstolen og snu plata for å høre «Autumn Leaves», «All The Things You Are» og en aldeles nydelig versjon av Michel Legrand og Jaques Demys «You Must Believe In Spring».
Og hele veien er dette som p sitte på en liten jazzklubb en sen kveld og høre en utsøkt trio tolke andres låter fra «forna dar». Og hele veien er det en trio som tar standardene videre fra originalene og over i et jazzlandskap som passer perfekt inn i «vår tid».
Vi legger spesielt merke til Grönbergs fine pianospill, som har røttene dypt plassert i tradisjonen, men som utvikler tradisjonene og presenterer strålende og relativt nyskapende spill. I de sammenhengene jeg har hørt Grönberg tidligere, har han ikke hatt en like fremtredende posisjon som her, hvor han får tid og rom til å virkelig vise hvilken eminent pianist han er. Hør bare på hans spill på «All The Things You Are», og du vil raskt forstå hva jeg mener.
Hegge ligger bak som en slags Charles Mingus (på trio med Duke Ellington og Max Roach). Han er ingen vanlig komp-bassist, men utfordrer de andre musikerne med ytterst pågående spill. Hør for eksempel på bass-spillet i Rollins-låta «Oleo»! Her er det overhodet ingen grunn til å legge til en saksofon, selv om det skulle dreie seg om Sonny Rollins!
Og bak det hele «leker» Hulbækmo seg med strålende, og relativt løst spill, som var det Jon Christensen i hans velmaktsdager.
Jeg må innrømme at jeg blir litt satt ut av denne trioen. De trekker store deler av pianotrio-tradisjonen med seg inn i et relativt nytt musikalsk landskap, som det er sjelden man hører. Her tenker man Bill Evans i flere åpninger av låtene, men så tar de «standardene» med seg inn i sitt musikalske univers, og lager noe helt nytt ut av det. Og det nye passer perfekt inn i denne trioen. Her er det ikke snakk om å lage noe nytt, bare for å lage noe nytt. Her utforsker de originalene og lager svært personlige og fine versjoner som man ytterst sjelden hører maken til. Og avslutningen med Michel Legrand og Jaques Demys «You Must Believe In Spring», er en perle av tilbakelent pianotrio-jazz man sjelden hører. Nydelig!
Hvis dette ikke er en trio som vil tapetsere de nordiske jazzklubber og jazzfestivaler de kommende årene, så er det noe fundamentalt feil i bookingen hos klubber og festivaler rundt om. For sammen med danske Mikkel Mark Trio, er dette noe av det beste man i disse dager får av internasjonal pianotrio-jazz! Og voveret, laget av Simen Engen Larsen er et studium i seg selv, og lydproduksjonen, gjort av Kyrre Laastad, er et rent mesterverk, innspilt i Øra Studio i Trondheim.
Og hvis du lurer på hva du skal gi bort i julepresang til en god venn med platespiller, så er dette et ytterst godt forslag!
Strålende!
Jan Granlie
Bjørn Marius Hegge (b), Oscar Grönberg (p), Hans Hulbækmo (dr)
