Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

BLONK, MALLOZZI & VANDERMARK

«Improvisors» KONTRANS 367
«Consequent Duos: series 2f» AUDIOGRAPHIC RECORDS

Two albums that document an unlikely and first-everת spontaneous meeting of 3 triumvirate of distinct and highly resourceful improvisers – Dutch vocal artist Jaap Blonk and Chicagoan sound artist Lou Mallozzi (who plays here on turntables, CD’s, microphones, mixer and organ pipes) and prolific reeds player Ken Vandermark, that took place in Chicago’s Elastic Arts in November 2019. The meeting was initiated by Mallozzi, who recorded before with Blonk («At the Hideout», with trombonist Jeb Bishop – formerly of Vandermark 5, and drummer Frank Rosaly, Kontrans, 2012) guested in Vandermark’s large-scale composition «Monster Roster» (Momentum 2 & 3, Audiographic, 2017). Vandermark adds that he was so inspired by Blonk’s interpretation of Tristan Tzara’s Dada poem «Brüllt» («Flux de Bouche», Kontarans, 1993) that he composed a piece with the same name on his first solo recording, «Furniture Music» (Okka Disk, 2003). The odd instrumentation of this trio promised an imaginative use of extended breathing techniques and a totally irreverent manner of constructing and deconstructing electric and acoustic sounds, and vocabularies including vocal gestures.

Blonk’s own label Kontrans released «Improvisors» that presents the trio free-improvising. The album begins with «Izzm Akoolll», an amalgam of delicate, ethereal breaths, random noises and pixie-like wordless voices, as the trio settle immediately on a sparse, dadaist conversation. Vandermark’s reserved voice on the bass clarinet and clarinet on «Aarr Bienn» offers a coherent narrative but Blonk and Mallozzi enjoy subverting it with surprising and ironic, cinematic associations and inimitable vocals. The extended breathing techniques of Vandermark on «Mooivirrk» merge beautifully with the subtle yet surprising, orchestration of electronic sounds by Mallozzi and the stream of thought of Blonk’s vocalizations. Vandermark takes the lead again on «Zkradenn Vaa» and suggests a flexible pulse, intensified by the colorful alien sounds of Mallozzi and the gibberish but rich with pathos speech of Blonk. Blonk and Mallozzi deepen this kind of secretive, playful conversation on the quiet «Olo Zzaak Llib», with subtle comments of Vandermark. The last «Deivooa Brimm» confronts Vandermark’s effort to improvise on a melodic theme with Mallozzi’s fractured orchestration of sounds and Blonk’s free-associative vocals. Somehow, by now, it all makes some sense, quite weird sense and certainly not common sense, but one that made sense live on stage.

Vandermark released on his own label Audiographic «Consequent Duos: series 2f», as part of a series of online-only albums documenting his free-improvised meetings. This 23-minutes album offers four duos. On the first one, Mallozzi expands Vandermark’s bird-calls, melodic veins and extended techniques on the tenor sax with imaginative operatic quotes and rippling sounds. Vandermark picks the baritone sax on the second duo with Mallozzi and finds out that every gesture of his is answered instantly by Mallozzi, who always matches unpredictable and often cartoonish sonic associations to every attempt of Vandermark to set a clear course. Vandermark’s first duo with Blonk, playing the tenor sax, is more urgent and conversational as both trade intimate and unbelievable stories and secrets like friends who have met after a long time. The second duo with Blonk, now playing the clarinet, is even wilder but still very playful, as both clearly enjoy this kind of fast and immediate, challenging game of give and take, Masterful demonstration of free-improvisation, and one that respects freedom and risk-taking.

Eyal Hareuveni

 ……….

Den andre anmeldelsen av triosamarbeidet mellom Blonk, Mallozzi og Vandermark, omhandler kun en av de to platene, nemlig «Improvisors. Dette møtet mellom vokalkunstneren Jaap Blonk, klarinettisten og saksofonisten Ken Vandermark og Lou Mallozzi på diverse turntables, miksere, mikrofoner, orgelpiper og CDer, er den åttende utgivelsen fra selskapet Konrans. Her møter vi tre kreative sjeler og musikere som skaper en spontan og intens sammensmelting av akustiske og elektroniske lydbilder gjennom seks «strekk». Jaap Blonk står oppført som komponist på åpningssporet, «Izzm Akoolll» og femtesporet, «Olo Zzaak Llib», mens det resterende må alle tre stå til rette for.

Dette er i alle fall to musikere som har en lang fartstid innenfor den kreative musikken, både her i Europa og i USA. Blonk, fra Nederland, har i mange år vært en stilskaper innenfor vokalkunsten, og hans seneste plateutspill, som vi på salt peanuts* har fått tilgang til, er innspillingen «New Start», som kom i fjor, og som er anmeldt HER. Å høre han på konsert er alltid en fryd og en ytterst spennende opplevelse, for man vet aldri hvilke vei han velger å gå i sin ytterst kreative bruk av stemmen. Ken Vandermark, fra Chicago, er en av de mest aktive saksofonistene innenfor den friere improviserte musikken. Han samarbeider ofte med Europeiske musikere, og utgir plater, omtrent med samme frekvens som Mats Gustafsson og Paal Nilssen-Love.

Den eneste av de tre jeg ikke kjenner til fra før, er elektronikaspilleren Lou Mallozzi. Ifølge internettet er han er en kunstner og musiker som arbeider med en rekke strategier, inkludert lyd, installasjon, performance, offentlig intervensjon, tegning og improvisert musikk. Han utforsker de ustabile forholdene mellom persepsjon, mekling, ideologi og makt ved å flette sammen materialer, menneskelige relasjoner, forskning og nettsteder. Han har spilt og stilt ut i USA og Europa, inkludert prosjekter ved Museum of Contemporary Art Chicago, Chicago Cultural Center, Arts Club i Chicago, Italian Cultural Institute og Italian Pavilion på Venice Biennale, Fort Wayne Museum of Art , Grunwald Gallery ved Indiana University Bloomington, Experimental Intermedia New York, «Le Cri du Patchwork» på Radio France, Ausland Berlin, Podewil Berlin, TUBE Audio Art Series München og Radiorevolten Festival Halle. I tillegg til soloverkene, samarbeider Mallozzi ofte med artister, filmskapere og musikere som Sandra Binion, Michael Vorfeld, Alessandro Bosetti, Michael Zerang, Frédéric Moffet, Antonia Contro, Jacques Demierre, Vincent Barras, Fred Lonberg-Holm, Charlotte Hug, Jaap Blonk, Vincent Raude og mange andre.

De improvisasjonene de fremfører på denne innspillingen, er gjort på en konsert på Elastic Arts i Chicago den 21. november 2019, og det starter med elektronikk og Blonks resitasjon. Og herfra og ut er dette relativt avansert lydkunst, som jeg har vanskelig med å forstå at skal bloi et «allemannseie».

Dette er musikk for «særingene». Her legges ingenting imellom! Det «samtales» ogf «diskuteres» på relativt høyt nivå, og da Vandermark kommer inn, blir det (litt) mer struktur i sakene. Men det er ytterst «frittgående» og tøft.

Gjennomgående synes jeg kommunikasjonen mellom Vandermark og Malozzi er strålende, med en rekke spennende sekvenser, mens Blonk blir nesten liggende som en kommentator på topp, omtrent som om det var en fotballkamp eller et langrennstevne, med den forskjellen at det er mye mer spennende å høre Blonk enn både danske, svenske og norske sportskommentatorer.

Det er godt at denne konserten er blitt «tapet». For jeg er relativt overbevist om at ingen av de tre musikerne, eller andre involverte, kan erindre hva som foregikk i disse seks «strekkene». Dette er musikk som ble fremført der og da, og som de tre aldri kommer til å gjenta.

Og det er det som er så fascinerende med denne typen musikk. At vi får musikalske opplevelser som er helt særegne, og som det er umulig å gjenta. Dette tror jeg også gjelder de to låtene hvor Blonk står oppført som komponist. Og det er ytterst spennende å følge de tre og hvordan de løser disse improvisasjonsoppgavene. Og det blir aldri kjedelig. Blonk «babler», «grynter» og holder på. Mallozzi «leker» seg med all elektronikken, og får fram en rekke spennende «sekvenser», mens Vandermark er den som oppholder seg nærmest det vi kan kalle jazz, med strålende improvisasjoner, og med store ører for hva de andre holder på med.

Spennende og ytterst kreativt!

Jan Granlie

Jaap Blonk (v), Lou Mallozzi (turntables, CDs, microphones, mixer); Ken Vandermark (cl, bcl, ts, bs)

 

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.