På skive

CARSTEN MEINERT

«CM Musictrain – Revisted – The Remix & More – 50th Anniversary Edition»
STUNT RECORDS STUCD 20022

Den danske saksofonisten og orkesterlederen Carsten Meinert ble født 13. september 1944 i København. Han utdannet seg ved det Kongelige Danske Musikkonservatorium, og var en periode, sammen med pianisten Olav Hessellund, bassisten Kjeld Bülow og trommeslageren Jon Finsen fast husorkester på jazzklubben Vingården, og med sin Coltrane-inspirerte spillestil, ble han et populært navn hos deler av det yngre publikum på de københavnske jazzscener på 60- og 70-tallet.

Platen som nå surrer og går på anlegget, ble første gang utgitt på Spectator Records i 1970, men det er først på den nyutgitte 50-års jubileumsutgivelsen at albumet er komplett. Og sitter du på originalutgaven, kan du få en god porsjon penger hvis du vil selge den, og heller nyte utgivelsen med alle låtene på CD.

Alle komposisjonene er gjort av Meinert, og det er et relativt stort ensemble vi får høre i åtte komposisjoner. Mange av musikerne er aktive i dag, så som pianisten Ole Matthiessen, organisten Thor Backhausen, gitaristen Pierre Dørge og trommeslageren Ole Streenberg. Og i innercoveret finner man en rekke fine bilder, tatt av Kirsten Weinoldt, som dokumenterer innspillingen, som tydeligvis beviser at innspillingsdagen, søndag den 24. august 1969 var en varm dag i Ungdoms- og Arbeiderkollegiumet i Valby, hvor innspillingen er gjort.

På den tiden denne innspillingen blir gjort, i august 1969, er jazzen inne i en brytningsperiode, også i Danmark. Rockemusikken sto sterkt etter blant annet Woodstock-festivalen, og en rekke nye plateselskaper kastet seg over rocken som det store. I Danmark var Steppeulven det store rockenavnet, og Savage Rose hadde debutert med konsert på Plænen i Tivoli, og spilte dette året på selveste Newport Jazz Festival på Rhode Island i USA. Samtidig var Miles Davis i studio og gjorde opptakene til «Bitches Brew», og kun noen dager etter, gikk en gjeng dansker i studio for å gjøre «Cm Musictrain».

Og allerede fra start og låten «San Sebastian» hører man at inspirasjonene fra «den nye jazzen» fra USA står i førersetet. Med Meinerts tenorsaksofon over et komp som godt kunne vært organisert av Miles Davis, lirer de av seg all den energien som trengs for å få oppmerksomhet i en verden av ungdomsopprør, hippies, rock, konflikter og mye uroligheter. I B-partiet av «San Sebastian» tar de det hele litt ned, med Matthiessens el.piano og Miles-bandet er absolutt til stede, hvor Chick Corea og Keith Jarrett satt på pianokrakkene. Her bidrar også Dørge med fint gitarspill.

Og før vi får servert avslutningslåta, «C.M. Music: Train take 4», er vi med på en spennende, musikalsk reise med noen av de, på den tiden, mest spennende, danske musikere, som var mer opptatt av «den nye musikken» enn den amerikanske jazzen, med «importen» av amerikanske musikere som Oscar Pettiford, Stan Getz (første gang på besøk i 1960), Brew Moore, Bud Powell, Stuff Smith, Ben Webster og, ikke minst, Dexter Gordon. Her var det musikere som så framover, og som ofte var inspirert av den nye bølgen av jazzmusikk, som hadde mye av rockeuttrykket i seg.

Og det beviser med all tydelighet denne platen, som på en fremragende måte kombinerer jazzen med rocken, og som med denne innspillingen, samt innspillingen «For You», som ble gjenutgitt i 2015 på Frederiksberg Records og som ble anmeldt på salt peanuts* (anmeldelsen kan du lese HER), tok den danske jazzen i en ny retning.

Det er blitt et godt tidsbilde på hva unge jazzmusikere i København tenkte på den tiden. Det var jazzens melodiføringer og improvisasjoner som skulle kombineres med energien i rockemusikken, og som skulle ta den unge, danske jazzen til topps.

Nå ble det vel ikke så mange topplasseringer med den danske versjonen av musikken. Men i ettertid kan man se (og høre) storheten og motet til musikerne, ved at de tok jazzmusikken til andre «beitemarker». Og i ettertid, etter at «Bitches Brew» kom som et jordskjelv inn i jazzen, viste det med all tydelighet at Meinert og hans musikalske venner hadde funnet «den hellige gral» innenfor utviklingen av jazzen.

Platen er blitt et fint historisk dokument, som viser at det skjedde mye spennende i utviklingen av jazzen hos de relativt unge, danske musikerne.

Jan Granlie

Carsten Meinert (ts, varitone), Jens Jørn Gjeldsted (tp), Erling Kroner (tb), Michael Hove (as), Jesper Nehammer (ts), Ole Matthiessen (amplipiano), Thor Backhausen (org), Pierre Dørge (g), Leo Schipper (vib), Henrik Hove (b), Ole Streenberg (dr, perc), Conny Sjökvist (dr, perc), Bent Clausen (dr, perc), Jon Finsen (dr, perc), Niels Olaf Gudme (perc), Clovis Gouguin (perc, v, g)

Skriv et svar