Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

CHET DOXAS

«Rich In Symbols II»
JUSTIN TIME, JTR 8636-2

Saksofonisten Chet Doxas kommer opprinnelig fra Montreal, men er basert i Brooklyn. Han er av den oppfatning av visuell kunst og musikk er to ting som har fulgt han gjennom hele livet. I de siste sju Ă„rene har han vĂŠrt opptatt av hvordan de to kunstformene krysser hverandre og lager en felles kunstopplevelse.

«Ganske enkelt sagt, nÄr jeg ser pÄ malerier, hÞrer jeg musikk,» sier Doxas. «Dette skjÊringspunktet er et sted jeg fÞler meg veldig heldig som kan oppleve og glede meg over. Det er ved Ä studere dette forholdet at jeg fÞrst komponerte et verk dedikert til New York Citys Lower East Side-kunstbevegelse pÄ begynnelsen av 1980-tallet med tittelen Rich in Sybols. Jeg er nÄ henrykt over Ä kunne tolke syv av vÄre nasjonale mesterverk fra The Group of Seven, Tom Thomson og Emily Carr. Da jeg «mÞtte» disse ikoniske verkene, fÞlte jeg et bredt spekter av fÞlelser, og fÞlelsen som overrasket meg mest var en respekt for landet vÄrt og hvordan det har hjulpet meg nÊrmere svaret pÄ spÞrsmÄlet: Hva betyr det Ä vÊre kanadisk? Selv om jeg ikke tror at det bare er ett svar pÄ dette spÞrsmÄlet, gjennom Ä komponere denne serien med musikkstykker, tror jeg at en del av svaret kan finnes i den iboende rollen som vÄrt store landskap spiller i Ä definere vÄr kulturelle identitet».

Her pĂ„ salt peanuts* har vi tidligere anmeldt hans plate «You Can’t Take It With You» pĂ„ Wirlwind Recordings, en anmeldelse du kan lese HER.

Doxas komponerte lÄtene pÄ Rich In Symbols II, mens han studerte kunstverkene, med notearkene og blyanten i hÄnden. Maleriene er ogsÄ en integrert del av musikken pÄ konsertene bandet gjÞr, da de spiller med lysbilder av de ikoniske verkene.

Jeg fÞler at de fleste bildene nesten er som en integrert del av kunstnergruppen The Group of Sevens kunstverk. The Group of Seven (noen ganger referert til som Algonquin School) var Canadas fÞrste internasjonalt anerkjente kunstbevegelse. Gruppen var forent i troen pÄ at «en distinkt kanadisk kunst kunne utvikles gjennom direkte kontakt med landets enorme og unike landskap». Selv om man kan spore pÄvirkninger fra impresjonisme, postimpresjonisme, naturalisme og jugendstil i maleriet deres, var gruppen stilistisk ganske lÞst sammensveiset og ble knyttet sammen gjennom en felles forpliktelse til Ä utforske den robuste canadiske villmarken og til Ä etablere en troverdig nasjonal skole.

Vi fÄr sju komposisjoner, alle gjort av Doxas, og i bandet spiller han selv saksofoner og klarinett, samtidig som han har integrert «field recordings», mens Jacob Sacks spiller piano og mellotron, Joe Grass spiller pedal steel, gitar og banjo, Zack Lober spiller bass og Eric Dobb spiller trommer. I tillegg har de invitert med Evan Shay pÄ tromme-programmering, Micah Frank pÄ elektronikk og «field recordings» og Sam Robert har skrevet teksten «The Land Knows You Well», som han ogsÄ fremfÞrer pÄ sjettesporet, «House Of YprÚs».

Innspillingen er gjort i Boutique de Son, fra 8. til 11. februar i 2020. Og alle lÄtene har fÄtt titler etter de kunstverkene han betraktet mens han skrev musikken. Og de starter med «The Slopes Of Sainte-Tite-Des Caps», som starter som en slags nÞye komponert sak. Omtrent halvveis inn i lÄten blir det et lite opphold, fÞr Doxas klarinett tar over for en liten stund, fÞr det er bassen som legger an til fortsettelsen, og det frie pianospillet til Sacks tar over fÞringen. Og det er nÄ dette begynner Ä bli spennende. For Sacks er en utmerket pianist som vet Ä utnytte pianoets muligheter, og sammen med elektronikk, blir dette spennende.

Den komponerte delen av musikken, som utgjÞr en vesentlig del av helheten, synes jeg kanskje at instrumenteringen blir litt for «tett». Men nÄr musikerne fÄr rom og plass, blir dette interessant. I «Snow Clouds» er det nesten sÄ vi sitter og venter pÄ at snÞen skal lave ned, men hvis vi ikke kjente tittelen, ville vi kanskje ha fÄtt andre bilder i hodet, og i «The Jack Pine», et oljemaleri laget av den canadiske kunstneren Tom Thomson, er et av Canadas mest sette og ikoniske bilder av et furutre. Bildet gjorde Thomson ferdig i 1017, samme Är som han dÞde. Denne lÄten er den mest eksperimentelle lÄten til nÄ, og jeg fÞler det er viktig Ä se bildet samtidig som man hÞrer musikken. For her lager Doxas sin egen, musikalske versjon av verket, som er spennende, nedpÄ og spennende. Men etter hvert kommer et tema fram, som pÄ en fin mÄte beskriver innsjÞen, fjellene i bakgrunnen og den gamle furua i front. Det er nesten sÄ bildet kunne vÊrt laget i Norge, men ingen norske musikere har, til nÄ, beveget seg inn i dette landskapet.

Deretter fĂžlger «Tree Trunk», som er laget etter Emily Carrs bilde, og som er en nesten helt stille komposisjon, som utvikler sge fin i lĂžpet av de drĂžye sju minuttene den varer, med i starten er det nesten «taust». Men nĂ„r Doob legger inn en frisk trommerytme, kommer de andre inn, og vi er inne i en komponert, men fin del hvor musikken blir livlig og (nesten) glad, og som utvikler seg til noe Philip Glass nesten kunne ha laget. Deretter fĂ„r vi «North Shore, Lake Superior» etter Lawren Harris’ bilde med samme navn og «House Of YprĂšs», et bilde av et utbrent utbrent hus i YprĂšs, laget i 1916, med tekstframfĂžring av Sam Roberts, med relativt dramatisk pianokomp i bakgrunnen, fĂžr de avslutter denne vandringen i The Group of Sevens bilder med «The Front of Winter», som gir et godt bilde pĂ„ den typisk, kalde og snĂžrike vinteren i Canada. Hvor musikken illustrerer dette pĂ„ en utmerket mĂ„te, med spennende pianospill, en kald saksofon, litt elektronikk og en glede over Ă„ sitte innendĂžrs ved pĂ„eisen..

Det er en fellesnevner med musikken, og det er at lÄtene starter relativt fritt, fÞr musikerne samler seg om ett eller flere temaer i lÞpet av komposisjonen, som kan tolkes pÄ mange mÄter. En av tolkningene kan vÊre at Doxas ser pÄ bildet fra flere vinkler og har selv forskjellige syn pÄ hva han ser, dermed fÄr vi flere «deler» i samme lÄt. Og det virker som de musikerne han har med seg, forstÄr akkurat hva han vil med sine tolkninger av bildene.

Dette er blitt en fin plate med tette bÄnd til billekunsten fra Canada pÄ begynnelsen av 1900-tallet. Doxas har laget fine komposisjonener, som jeg synes blir litt for «tette» i noen av arrangementene, men han har alliert seg med dyktige musikere som forstÄr bildene, og som er med pÄ Ä lage en plate som (kanskje) passer aller best nÄr snÞen laver ned utenfor, og ikke da sola steker.

Jan Granlie

Chet Doxas (s, cl, field rec.), Jacob Sacks (p, mellotron), Joe Grass (pedal steel, g, bjo), Zack Lober (b), Eric Doob (dr) Sam Roberts (spoken words), Evan Shay (dr.prog), Micah Frank (elec, field rec)

Skriv et svar