Den lille byen Mulhouse, som ligger i Alsace, på grensen til Tyuskland og Sveits, har de i mange år arrangert en fin og spennende jazzfestival. Og jeg tar nok ikke så mye feil, om jeg påstår at trombonisten Christiane Bopp, er et resultat av denne festivalen. Hun har studert ved konservatoriet i hjembyen og ved konservatoriet i Paris, og hun har tatt timer hos franskmennenes ledende trombonist, Yves Robert. Tidligere var hun opptatt av såkalt «tidligmusikk», men har nå blitt fenget av den fritt improviserte musikken. Vi har anmeldt to plater med henne tidligere her på salt peanuts*, «L’écorce et la salive» hvor hun spiller med kontrabassklarinettisten Jean-Luc Petit (anmeldelsen kan du lese HER), og hennes soloinnspilling «Noyau de lune» (anmeldt HER). Begge er i likhet med hennes nye utgivelse, utgitt på det franske freejazz-selskapet FOU Records.
Jean-Marc Foussat trakterer synth og vokal på deres nye samarbeid. Han er en fransk/algerisk musiker som oppholder seg innenfor den elektroakustiske musikken som improvisator, synthspiller og lydtekniker. Han var med på å starte plateselskapet FOU Records i 2012, og har medvirket på en rekke spennende, franske utgivelser innenfor den eksperimentelle jazzen.
Emmanuelle Parrenin er en vokalist som i utgangspunktet beskjeftiger seg med folkemusikk og harpist, og hun har vært aktiv siden sent 60-tall. Etter hvert som årene har gått, har hun beveget seg mer og mer over i den eksperimentelle delen av vokalkunsten, noe som kommer godt fram på den platen som nå surrer og går på anlegget.
Vi får fire fritt improviserte «strekk», som virkelig krever mye av lytteren. Musikken er laget i fellesskap, der og da på konsert i Paris den 1. februar og 26. april 2018, og de beveger seg gjerne fra det helt stille og oppover i styrkegrad og intensitet, uten at det egentlig «tar av» i ekstase. Men hele,veien er dette musikk man skal være tilstede å høre live. Det blir ikke det samme å høre det på plate. Men tar man seg tid, setter seg ned og konsentrerer seg om det som foregår, så oppdager man en rekke spennende detaljer både i trombonespill og i det vokale. Synthen blir egentlig mest som et bindeledd mellom et ytterst kreativt trombonespill og spennende, eksperimentell vokal i alle toneleier.
En spennende plate som igjen befester Bopps stilling som en av Europas mest spennende trombonister, sammen med en ytterst spennende vokalist og en synth-spiller som holder de to andre sammen på en fin måte.
Jan Granlie
Christiane Bopp (tb, v), Jean-Marc Foussat (synth, v), Emmanuelle Parrenin (v)
