Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

COURVOISIER / ROTHENBERG / SARTORIUS

«Lockdown»
CLEAN FEED, CF560CD

Så kom den nærmest optimale lockdown-platen, og de tre musikerne, pianisten Sylvie Courvoisier, saksofonisten og klarinettisten Ned Rothenberg og trommeslageren og perkusjonisten Julian Sartorius, har til og med kallt platen sin «Lockdown», og den er innspilt midt under den andre nedstengingen, den 28. og 29. oktober 2020 i Zoo Studio i Bern, Sveits

Det er ikke første gang vi kan høre Sylvie Courvoisier og Ned Rothenberg spille sammen. Begge var med i en trio med Mark Feldman som utga «In Cahoots» på Clean Feed i 2017. Og her får vi de to i trio, sammen med trommeslageren Julian Sartorius.

Sylvie Courvoisier har siden 1994 ledet en rekke bandprosjekter, og vi har hørt henne med Lotte Anker, tubaisten Michel Godard, med gemalen Mark Feldman, på trio med Ikue Mori og Susie Ibarra, med Thomas Morgan og Gerry Hemingway, med Evan Parker, Lucas Niggli, Joelle Leandre. Med Mary Halvorson, John Zorn og mange flere. Og hennes trio med bassisten Drew Gress og trommeslageren Kenny Wollesen, har gjort to plater, «D’Agala» (Intakt Records, 2018), som er anmeldt HER, og «Free Hope» (Intakt Records, 2020), som er anmeldt HER.

Saksofonisten og klarinettisten Ned Rothenberg har siden 1981 gjort en rekke plater i eget navn, pluss at han har spilt med musikere som Evan Perker og Paolo Angeli, Slava Ganelin, Barre Phillips, Anthony Braxton, Kip Hanrahan, Marc Ribot, Steve Swell, John Zorn, Elvis Costello og en rekke andre, mens trommeslageren Julian Sartorius er, i likhet med Courvoisier, fra Sveits, og har spilt med Courvoisier flere ganger tidligere, pluss musikere som Matthew Herbert, Kate Tempest og andre.

Alle tre musikerne bidrar med komposisjoner i denne kollektive trioen, og det hele starter med Courvoisiers «La Cigale», en låt som starter vakkert og stille med Rothenbergs altsaksofon, før det hele utvikler seg til en flott og relativt fritt improvisert låt, som man mer eller mindre kan si varer gjennom de åtte sporene. For dette kan på mange måter oppfattes som en slags suite med åtte deler, hvor komponeringen er fordelt mellom de tre.

Musikken er gjennomgående ettertenksom og fri, men hele veien med små og fine temaer de tre tar tak i og utvider med bred «penselføring».

Å skulle si noe om hvert enkelt spor er nesten umulig. Dette er en plate man skal lytte til fra åpningen til Courvoisier til avslutningen, «D’Agala», som også er gjort av Courvoisier, og som jeg har hørt tidligere med hennes trio på platen «D’Agala» (omtalt over). Og hele veien er dette neddempet, kreativ og nydelig musikk, som passer perfekt i den tiden vi nå er inne i, hvor man går med et inderlig håp om at grensene igjen skal åpne, og vi kan bevege oss friere mellom landene. Og kanskje passer den aller best til en litt «hustrig» høstdag mer enn en vakker sommerdag. De tre musikerne er utmerkede musikere på hver sine instrumenter. Courvoisier som pianisten som «åpner opp» et vakkert landskap, Rothenberg, som med altsaksofonen og klarinetten spinner over og under pianoet, og Sartorius som med løst og ledig spill understøtter de to andre på utmerket måte.

Jan Granlie

Sylvie Courvoisier (p), Ned Rothenberg (as, cl, bcl, shakuhachi), Julian Sartorius (dr, perc)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.