Den franske saksofonisten Alban Darche har i løpet av de senere årene medvirket på en lang rekke plateinnspillinger, og han har gjort et uttall konserter, både med egne prosjekter og sammen med musikere som Steve Argüelles, John Hollenbeck, Samuel Blaser, Tim Berne, Marc Ducret, Vincent Courtois, Evan Parker, Médéric Collignon, Eric Vloiemans, Julian Siegel, Tom Arthurs, Laia Genc, Tim Hagans, Ingrid Laubrock, Jon Irabagon og Tim Hagans, for å nevne noen. Og sammen med pianisten Nathalie Darche, som i 2020 gjorde den fine soloplaten «15 Berceuses» (som du kan lese anmeldelse av HER). Og sammen med vokalisten Chloe Cailleton og trompeteren Geoffroy Tamisier, har han satt sammen bandet Dandy Dandie, som har laget albumet «Hyånos & Morpée». Plateselskapet omtaler selv albumet som «elegant, raffinert, avbalansert, og utstyrt med både mye ånd og uforskammethet. Dandy Dandie dyrker finesse og originalitet og fokuserer hovedsakelig på språk, lyd og poesi og utforsker den mest smarte og magnetiske side af Alban Darches musik».
Komposisjonene er gjort av Alban Darche, med unntak av «Printemps», som er gjort av Geoffrey Tamisier. Og presseskrivet til platen lyver ikke altfor mye i beskrivelsen av kvartetten. For dette er moderne jazz i den følelsesmessige og lyriske delen av sjangeren, hvor saksofonisten spiller en vesentlig rolle i utformingen av musikken. Og sammen med Caillettons vokal, hvor samhørigheten innimellom låter synkront og fint, blir dette en lyrisk plate, som nesten uansett hvordan man snur og vender på det, låter veldig fransk.
Og kombinasjonen av den nesten cabaret-aktige vokalen, sammen med piano og saksofon, gjør også musikken til noe som man kunne høre i den berlinske undergrunnen på 30-tallet, kanskje? Det ligger en slags melankoli over komposisjonene som passer fint til instrumenteringen og den stemningen som skapes. Og vi møter fire dyktige musikere, som har en klar, felles idé om hvordan resultatet skal bli.
Cailleton er en dyktig og, tror jeg, relativt klassisk skolert vokalist, mens Nathalie Drache er den som holder kontroll på det hele med fint pianospill, selv om jeg gjerne skulle ha hørt mer av henne, mens Tamisier mest er med for å legge det særpregede og fine lydbildet, uten å utmerke seg for mye i solistrollen. Og over det hele styrer Alban Darche det hele med full kontroll. Han har en litt for anonym tone i tenorsaksofonen etter min smak, men det fungerer fint i denne sammenhengen.
En spennende og litt original plate, som lar lengselen til en og annen fransk jazzfestival trenge seg på.
Jan Granlie
Alban Darche (ts), Nathalaie Darche (p), Chloe Cailletton (v), Geoffrey Tamisier (tp)
