Den prisvinnende britiske saksofonisten og komponisten Ed Jones, har vært bosatt i London i over 25 år. Han jobber i Storbritannia og internasjonalt med et bredt spekter av egne prosjekter og samarbeid. Hans erfaring som sidemann gjenspeiler hans mangfoldige musikalske interesser, og han har jobbet med såpass forskjellige musikere som John Stevens, Evan Parker, Horace Silver, George Benson, Dianne Reeves, Dr. Lonnie Smith, Charles Earland, Clifford Jarvis, Dick Heckstall-Smith, Jason Rebello, Orphy Robinson og Claire Martin, for å nevne noen. Som «studiomusiker» har han gjort konserter og plateinnspillinger med såpass forskjellige musikere og prosjekter som Incognito, Us3, Jamie Cullum, Terry Callier og Nostalgia 77, til r/b-legender som D’Angelo, Bootsy Collins, Chaka Khan, Tina Turner, Carlene Anderson , Noel Mccoy og Omar.
Emil Karlsen er en norsk trommeslager og improvisator som er født i 1998, og som for tiden er bosatt i Storbritannia. Han etablerte seg raskt innenfor den kreative musikkscenen på de britiske øyer og har fått et rykte for sitt fremtidsrettede spill som utforsker trommesettets muligheter. Hans gjør flere solokonserter, jobber med ensembler som spenner fra duoer til oktetter og også i større formater, utforsker grafiske partiturer og har stor interesse for audiovisuelt bruk av både digitale og analoge medier. For tiden er han aktiv i grupper sammen med Philipp Wachsmann, Matthew Bourne, Phil Durrant, Ed Jones, Mark Hanslip og London Improvisers Orchestra for å nevne noen.
Deres duoprosjekt «from where light falls» er innspilt på Leeds Conservatoire fra oktober til desmber 2020, og låtene har fått titlene «oktober», tre partier fra «november» og fire partier fra «december», noe vi form0oder har med når de3 har vært i studio og tatt opp de enkelte sporene.
Og det starter med «oktober», som er en fin, balladelignende sak, hvor Jones fører an med fyldig og fint tenorsaksofonspill over løst og fint trommespill, som tar oss i retning av Jon Christensen. Og slik fortsetter degt. Med ytterst spennende tenorsaksofonspill over et lydhørt og fint trommespill. Mens jeg lytter tenker jeg en del på hva noen av Jones’ tidligere medspillere ville ha reagert om han hadde spilt såpass fritt og deilig med for eksempel Chaka Khan, Tina Turner og noen av de andre «stjernene» som befinner seg et godt stykke unna den fritt improviserte musikken. Da forstår jeg bedre hvor godt Karlsen passer inn i sine samarbeidsprosjekter, hvor det fritt improviserte ofte er i førersetet.
Men det blir ikke mye tid til å tenke på slike ting når man skal lytte intenst til hva de to improviserer fram i løpet av disse åtte sporene, som er veldig varierte og spennende. Jones har en «vennlig» tone i saksofonen, og han varierer mye i spillet, fra det helt rolige og fabulerende til mer «trøkk» og energi. Karlsens trommespill er uhyre lydhørt, og man føler at han har ørene nærmest helt inne i saksofonen, og forstår raskt hver eneste utfordring han får fra Jones, og følger opp med løst og fint spill.
Jeg mener selv at jeg har en relativt god oversikt over de fleste av de norske norske jazzmusikerne. Men det er ikke alle som har festet seg like godt i «sveitserosten» i mitt hode som gjerne kalles hjerne. Men jeg har tidligere anmeldt Karlsen og hans medvirkning på platen «Shopping for Images» på OEM Records i 2020, sammen med saksofonisten Martin Clarke og bassisten Otto Willberg (en anmeldelse du kan lese HER), så han burde ha festet seg der oppe et sted. Men det er alltid hyggelig med musikalske overraskelser, og minst to av dem kommer med denne duoinnspillingen.
For dette er en relativt tilbakelent og fin plate fra to musikere med base på de britiske øyer, som kommuniserer fint og fritt gjennom de åtte sporene, og som «maner frem» ytterst spennende musikk. De må ha hatt noen fine måneder sammen i studio i Leeds, da verden nærmest var lukket og låst for god musikk alle andre steder i verden.
Jan Granlie
Ed Jones (ts), Emil Karlsen (dr)