Ellen Gibling er en harpist med base i K’jipuktuk/Halifax, Nova Scotia i Canada. Hun har en bachelor i harpe fra McGill University, og en master i Irish Traditional Music Performance fra University of Limerick. Som orkesterharpist har hun spilt med Symphony Nova Scotia og World Youth Orchestra of Jeunesses Musicales, og har turnert med National Youth Orchestra of Canada. Hun er for tiden en del av den klassiske fløyte- og harpeduoen Conundrum, miljøimprovisasjonsensemblet (!) New Hermitage, orkesterpopbandet The Heavy Blinkers og den irske tradisjonelle trioen Síle, og hennes tradisjonelle irske duo med Erin Dempsey, Ragged Robin, ga ut sitt debutalbum, «Deep in the Tangled Wood», i 2016. Hun er harpeinstruktør ved Maritime Conservatory of Performing Arts, og har også undervist ved Acadia University, University of Limerick og Canadian International Summer Harp Institute.
På «The Bend in the Light» møter vi henne alene med harpa, og hun starter med de tre irske hip jigsene «Cucanandy, Coleman’s og The Boys of Ballisodare, som er laget av hennes mentor, Alisha McMahon ved universitetet i Limerick. I en del år har jeg hatt en egen forkjærlighet for den canadiske harpisten Loreena McKennit, som har laget en rekke fine plater i det canadisk/irske/keltiske. Og når jeg hører Gibling får jeg litt av de samme følelsene, selv om Gibling er en mer avansert harpist enn McKennit, i tillegg til at hun ikke legger inn andre instrumenter. Derfor blir dette mer «opprinnelig», i alle fall i mitt hode.
Deretter får vi tre polkaer: «The Glin Cottage no1, The Glin Cottage no2 og Enjoy Your Stay», som følger fint opp de første jigsene, før vi får «Maya’s Waltz» og reelen «Forty», som garantert fungerer strålende i alle brylupene Gibling spiller i.
Og slik fortsetter det. Med reels, låter skrevet for sekkepipe, Giblings favorittlåt fra settlisten til Laura Smith – «Duine Air Call», bryllupssanger og mer tradisjonell musikk. Og hele veien er dette vel gjennomført, og kanskje et lite stykke fra den musikken vi vanligvis skriver om på salt peanuts*. Men det er noe med harpe brukt i irsk og canadisk musikk som fascinerer. Og når det gjøres såpass bra, og med god teknikk og innlevelse som det gjøres her, så er det verdt å merke seg damen. Og hvis man vil høre henne sammen med andre musikere, kan man for eksempel starte med innspillingen «Unearth» med bandet New Hermitage, som vi anmeldte i 2020 (anmeldelsen kan du lese HER).
En rotekte og fin innspilling.
Jan Granlie
Ellen Gibling (harp)
