På skive

ENRICO PIERANUNZI

«Something Tomorrow»
STORYVILLE, 1018498

Den italienske pianisten Enrico Pieranunzi har, etter hvert, fått et nært og godt forhold til Danmark. Dette må ha kommet til etter at han møtte den danske bassisten Thomas Fonnesbæk for noen år siden, hvor de gjorde flere konserter sammen, pluss de tre platene «Blue Waltz» (Stunt Records, 2019), som er anmeldt HER, «New Visions» (Storyville, 2019) og «The Real You: A Bill Evans Tribute» (Stunt 2021) som er anmeldt HER.

Disse platene medførte flere konserter i Danmark, og selv mens pandemien raste rundt i Danmark, fikk man mulighet til å høre de to blant annet i JazzCup i Gothersgade flere ganger, og anmeldelsen av konserten de hadde der den 25. november 2020, kan du lese HER.

Nå er den italienske stjernepianisten ute med nok en plate på dansk selskap. Også denne gangen samarbeider han med Fonnesbæk, men i tillegg har de fått med Pieranunzis mangeårige «våpendrager» André Ceccarelli på trommer. Ceccarelli kommer fra Nice i Frankrike, og har vært å høre på en rekke plater i eget navn, pluss i samarbeid med blant andre Dee Dee Bridgewater, Birele Lagrene, Didier Lockwood, Matasha Atlas, Brian Auger, Philip Catherine og en haug andre.

På «Something Tomorrow» får vi servert en rekke komposisjoner av Pieranunzi, pluss en komposisjon av Fonnesbæk, før de avrunder med Kurt Weill og Ira Gerswins «This is New», og hele veien er det nydelig spill gfra de tre vi får høre.

De starter med Pieranunzis intro til hans egen «Those Days», og før de runder av, er det innom hele registeret av Pieranunzis utmerkede pianokunst, koblet tett sammen med Fonnesbæks strålende bass-spill, som selv om han på mange måter kan sammenlignes med den danske basslegenden Niels-Henning Ørsted Pedersen, har han en personlighet i spillet som alltid fascinerer. Åpnigssporet er en duo mellom Pieranunzi og Fonnesbæk, som viser hvor tett og godt de to samarbeider, og hvor åpent spillet til Pieranunzi er.

Jeg får, nesten, alltid en følelse av å lytte til Bill Evans når jeg hører Pieranunzi. Hans bedagelige og lyriske spill befinner sge tett på Evans’ måte å behandle pianoet på, og med Fonnesbæks pådrivende og lyttende bass-spill, og Ceccarellis løse og fine trommespill, er med på å gjøre denne innspillingen til en perle.

Det finnes en og annen pianist i Italia som ligger svært høyt på min favorittliste. En annen som jeg har forsøkt å følge opp gjennom årene er Franco D’Andrea. Han er litt eldre enn Pieranunzi, men de to rager høyt på min liste over italienske favorittpianister. Og med denne usedvanlig behagelige innspillingen, har Pieranunzi lagt listen svært høyt for eventuelt nye innspillinger med D’Andrea. Og sammen med en ytterst opplagt Fonnesbæk, og det sofistikerte og deilige spillet til Ceccarelli, har de tre laget en perle av en plate.

Innspillingen er gjort hos Thomas Vang i The Village Recording i Vanløse i København, og nok en gang serverer Vang perfekt lyd fra sitt studio, som jeg aldri kan få fullrost nok.

Jan Granlie

Enrico Pieranunzi (p), Thomas Fonnesbæk (b), André Ceccarelli (dr)

Skriv et svar