Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

EVE RISSER RED DESERT ORCHESTRA

«Eurythmia»
CLEAN FEED, CF609CD

Eve Risser er en fransk pianist, komponist og arrangør som oppholder seg innenfor jazz- og improvisert musikk. Hun spiller mest piano og preparert piano, men er også innom også cembalo og andre instrumenter, når det er behov for det. Hun ble født i 1982 i Colmar, Frankrike. Hun tok pianotimer som barn og oppdaget grafisk notasjon da hun var 11. Dette satte fantasien hennes i sving, og i de senere årene har hun holdt mye på med grafisk notasjon. Hun bodde i Colmar til hun var 18. Deretter studerte hun i Strasbourg i fire år, og spilte improvisert musikk og jazz på piano og samtidsmusikk på fløyte! Hun bestemte seg for å konsentrere seg om pianoet etter å ha fullført studiene. «Da jeg stoppet med å spille fløyte, følte jeg meg så begrenset i mine improvisasjoner med klangfarger at jeg begynte å utforske innsiden av pianoet for å kunne imitere trompeter, perkusjon og saksofoner».

De senere årene har hun framstått som en av de mest spennende, kvinnelige pianistene i Europa, Vi oppdaget henne først i duoen Donkey Monkey, sammen med trommeslageren Yuko Oshima, og senere har hun blant annet gjort plater med Orchestre national de jazz, bandet New Song, sammen med Sofia Jernberg, David Stackenäs og Kim Myhr, duo med Kaja Draksler (platen Two Pianos, som er anmeldt HER) og solo (platen «après un rêve», som er anmeldt HER).

Tidligere hadde hun sitt White Desert Orchestra, som gjorde innspillingen Les deux versants se regardent i 2016 (platen er anmeldt HER). Men nå har ørkenen fått en annen farger, og vi får en plate fra den røde delen av ørkenen.

Her har hun med seg 11 medmusikanter, hvorav fire trakterer trommer og perkusjon. Og musikken fortoner seg litt annerledes enn på hennes plate med White Dessert Orchestra. Men med piano, altsaksofon, tenorsaksofon, barytonsaksofon, trompet, trombone, el.gitar og bass i tillegg til all perkusjonen (i form av djembe, bara og balafon), tar oss med inn i et heftig og tøft, rytmisk landskap som fascinerer.

Og de starter med «Intro», som leder oss inn i denne verdenen av rytmikk. Deretter følger «SO (Horse in Bambara)» som tar oss til den vest-afrikanske kysten. Bambara er et «mannespråk» i niger-kongofamilien som snakkes av rundt 2,8 millioner mennesker i Mali, Elfenbenskysten og Burkina Faso. Og over relativt stødig perkusjon, legges et musikalsk, relativt fritt lag av blåsere, gitar, synth og piano som fascinerer.

I tredjesporet, «SA (Snake in Bambara)», tar de det ned med fint ensemblespill og en fin altsaksofonsolo fra Antonin-Tri Hoang,, før vi er inne i «Desert Rouge (Red Desert in French)», hvor perkusjonen igjen tar styringen fra start. Trombonisten Matthias Müller bidrar fint på toppen av perkusjonen, før Nils Ostendorf henger seg på med trompeten, og det hele vokser seg til å bli en fin, vestafrikansk låt, med islett av fransk ensemblespill.

«Gämse (Chamois in German)», åpner også med perkusjon og electro-acoustic bass, pluss blåsere, og har mye av utviklingen i den forrige låta. Fint ensemblespill, og fine solier, og selv om denne låten ikke «vokser» like mye som de andre, er det et fint spill på toppen av det kreative perkusjon- og balafon-spillet. Deretter følger «Hermattan (African hot wind)», som starter fint med Grégoire Tirtiauxs barytonsaksofon, før den brer seg fint utover i en litt melankolsk komposisjon, før vi får «Petit Soir /Twilight in Mali», og en fin rytmisk «vamp» legger seg tidlig på plass, før blåserne kommer inn. Denne går over i avslutningen, «Soyayya (Love in Hausa)», hvor det virker temmelig varmt for musikerne. Det går rolig for seg gjennom mesteparten av låta, og det er balafonen som driver det hele framover. Men etter hvert kommer Sakina Abdou inn som et friskt pust på tenorsaksofonen, og det er bare å surfe inn. Noe de gjør med noen vakre gitarakkorder fra Tatiana Paris.

Det er ikke så mye av hører av den utmerkede pianisten Eve Risser på plata. Hun har komponert all musikken, men holder seg litt i bakgrunnen som pianist. Men komposisjonene er fine, innsatsen fra ensemblet upåklagelig, og det hele ender opp i en slags klage, som garantert er på sn plass i den delen av verden, hvor de menneskerettslige forholdene ikke er av de beste.

En spennende innspilling fra en av våre favoritter, sammen med det utmerket band.

Jan Granlie

Eve Risser (comp, p, v), Antonin-Tri Hoang (as, analog synth), Sakina Abdou (ts), Grégoire Tirtiaux (bs, qarqabas), Nils Ostendorf (tp, analog synth), Mattias Müller (tb), Tatiana Paris (g, v), Ophélia Hlé (balafon, djembe, v), Fanny Lasfargues (electr-acoustic b), Oumarou Bambara (djembe, bara), Emmanuel Scarpa (dr, v)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.