Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

LITTLE NORTH

«Little North»
APRIL RECORDS, APR075LP

I 2018 kom trommeslageren Lasse Jacobsen ut med sin plate «A Painted Beginning» på Nordsø Records, og platen ble selvsagt anmeldt på salt peanuts* (anmeldelsen kan du lese HER). Platen fikk positiv omtale hos oss, og som en begynnelse, var dette en fin start.

Nå har han gått i kompaniskap med pianisten Benjamin Nørholm Jacobsen og bassisten Martin Brunbjerg Rasmussen, og platen er resultat av en spillejobb i Jazzhus Montmartre i København den 25. juni 2019.

Vi får sju låter som alle er laget av de tre musikerne sammen. Trioen har allerede eksistert en del år, og i 2016 kom deres album «Yonder» sammen med Jonathan Bremer, så dette var ikke noe nytt prosjekt som fikk sin ilddåp i Montmartre. Og at de er samspilte kan man høre på alle de sju komposisjonene. Og det er tre likeverdige musikere vi møter. Det er nesten selvklart, at pianisten får mest oppmerksomhet når det dreier seg om en pianotrio. Men jeg synes de fordeler ansvarsområdet jevnt utover, og særlig synes jeg det gjør seg godt med Rasmussens mange bass-solier, som både er gjennomtenkte og spennende.

Når man tenker pianojazztrio, så dukker det automatisk opp noen legendariske trioer i bakhodet. Personlig synes jeg Bill Evans Trio med bassisten Scott LaFaro og trommeslageren Paul Motian overgår det meste som er kommet med slik «standard» triomusikk opp gjennom jazzhistorien. Andre holder Keith Jarrett Trio med Gary Peacock (b) og Jack DeJohnette (dr) som førstevalget, mens andre mener at e.s.t. (Esbjörn Svensson Trio) med bassisten Dan Berglund og trommeslageren Magnus Öström er det man skal lytte til. Little North ligger nok adskillig nærmere Bill Evans enn de to andre, selv om jeg har til gode å høre en pianist som spiller som Evans . Men Benjamin Nørholm Jacobsen gjør en iherdig innsats for å nå så langt opp på leggene på Evans han bare kan. Og jeg synes innimellom at han lykkes godt.

Og en av de tingene som gjør at platen blir et ytterst behagelig og hyggelig møte, er komposisjonene, som jeg synes holder høy kvalitet. Noe er klart i fotefarene etter Evans, mens de også, som for eksempel i den litt eksperimentelle «Malleaus», særlig i overgangen mellom «Sultan» og «Malleus» nærmer seg e.s.t. på en spennende måte.

Også i B-sidens første spor, «Gateway» føler jeg at e.s.t. ligger tett på det de forsøker å bringe oss, og i «Arise» kan man nesten føle Bill Evans ånd sveve gjennom rommet.

De avslutter med «Both Sides», som også var å finne på Lasse Jacobsens plate «A Painted Beginning», men her i en litt annen versjon. Men det låter også her fint, med en løs og fin trommeintro, som setter standarden for resten av denne versjonen av låta.

Musikken er typisk pianojazztrio, slik vi liker å høre det. Musikken er tilbakelent og vakker, og de tre musikerne leverer fint spill gjennom hele albumet.

Jan Granlie

Benjamin Nørholm Jacobsen (p), Martin Brunbjerg Rasmussen (b), Lasse Jacobsen (dr)

Skriv et svar