
«Friendship: Lucid Shared Dreams And Time Travel» er et nytt samarbeid mellom multiinstrumentalisten, Daniel Carter, og gitaristen Jessica Ackerley. Begge musikerne er aktive pÄ New Yorks freejazzscene, men i stedet for Ä samarbeide pÄ en formell scene, utviklet deres musikalske forhold seg over noen fÄ uformelle utendÞrs konserter sommeren 2020. «Friendship: Lucid Shared Dreams And Time Travel» fanger det uanstrengte samarbeidet mellom de to, hvor de skaper en varm atmosfÊre, inspirert av den drÞmmeaktige, meditative effekten improvisert musikk er kjent for.
Vi har blitt kjent med den relativt unge gitaristen Jessicva Ackerley gjennom hennes soloplate «Morning/Mourning» som kom for kort tid siden (anmeldelse kan leses HER), og samarbeidet med saksofonisten og perkusjonisten Patrick Shiroishi pÄ platen «Extremities», som er anmeldt HER.
Daniel Carter har vÊrt en mer eller mindre toneangivende musiker pÄ New York-scenen siden tidlig pÄ 70-tallet. Han er fÞdt i Wilkinsburg i Pennsylvania i 1945, og vi kjenner han kanskje best fra hans samarbeid med William Parker. Men han har ogsÄ spilt med musikere som DJ Logic, Thurston Moore, Yo La Tengo, Sun Ra, Cecil Taylor, Sabir Mateen, Cooper Moore, Sam Rivers, David S. Ware, Yoko Ono, Medeski Martin and Wood og Jaco Pastorious, sÄ det er tydelig at han ikke er noen hvem som helst i det amerikanske jazzliv. Og nÄr han samarbeider med Ackerley sÄ er det to generasjoner som mÞtes. Jeg vet ikke nÄr Ackerley er fÞdt, men hun er en av de virkelig unge og fremadstormende gitaristene «over there», sÄ at Carter godt kunne vÊrt hennes bestefar, tror jeg ikke er sÄ langt fra sannheten.
Og de starter med «Welcome, Our Friends» med Ackerleys halvakustisk gitar og Daniels klarinett i en lÞs, men samtidig tett duo, hvor de to virkelig viser at dette er et godt samarbeid som begge trives godt i. Spillestilen til ASckerley er tett pÄ det jeg har berÞmmet Mary Halvorson for tidligere, selv om Ackerley er litt «streitere» i spillet sitt enn Halvorson, og Daniels frie klarinettspill er akkurat sÄ tilbakelent og fint som det skal vÊre. De fortsetter med «Coverging», som ligger litt i samme «lende», men med Carter pÄ altsaksofon. Fremdeles like tilbakelent, og med fint og nesten litt flamenco-inspirert spill fra Ackerley, mens Carter spiller over og under henne med fin tone og kreative lÞsninger.
I tredjesporet, «A Glimse Into» fÄr vi hÞre Carter pÄ flÞyte, noe han behersker bedre enn de fleste andre nÄlevende musikere innenhfor den friere jazzen, mens Ackerleys svÊrt originale gitarspill backer han godt opp hele veien. Og det meste foregÄr i balladetempo, og blir en ettertenksom plate som man virkelig mÄ sette seg ned med for egentlig Ä forstÄ.
SÄ er de over i «Dream State», med Carter pÄ altsaksofon, og fremdeles oppholder de to seg i de tilbakelente landskapet, hvor Ackerley gir Carter stor plass til Ä utvikle sine improvisasjoner. Og saksofonisten begynner jo Ä bli en voksen mann, og da er det bare rett og rimelig at han ikke skal utsette kroppen for altfor mange utfordringer. Men sammen med Ackerleys mer pÄgÄende og lyttende spill, fungerer de to svÊrt godt sammen. Her synes jeg spillet til Ackerley beveger seg svÊrt tett pÄ akkurat det uortodokse spillet vi liker sÄ godt hos Mary Halvorson, og sammen med Carters tilbakelente spill blir dette nydelig.
Deretter fÄr vi «Lucid Dreamer», platas lengste spor som klokken inn pÄ nesten 11 minutter. Her er det igjen Carters flÞyte som legger premissene, men Ackerleys gitarspill lyttende i bakgrunnen, eller kanskje heller som en intenst lyttende «samtalepartner». Nydelig! SÄ fÞlger «Hidden Truth», som fÞlger litt i samme spor, men med altsaksofon, som lÄter som en klagende Ornette Coleman, fÞr vi fÄr «Foreknowledge», hvor det nesten virker som om Ackerley vil ha med Carter inn i et lysere parti, for hennes gitarintro er strÄlende, som Ä hÞre Halvorson i duell med Bill Frisell. Men hun roer det litt ned nÄr Carter kommer inn og overtar styringen. Og vi fÄr en melankolsk og vakker sak hvor de to nÊrmest leier hverandre gjennom et skogholt etter at det har falt regn, og solen igjen kikker fram.
SÄ avslutter de med «Awakening», hvor Carter spiller nydelig klarinett, med en fyldig og fin tone. Og han fÄr starte alene, og lede an, ogsÄ etter at Ackerley kommer inn med sine ytterst kreative innspill.
Dette er blitt et nydelig samarbeid mellom en ung, original gitarist og en adskillig eldre saksofon- og flĂžytelegende, som virkelig har funnet hverandre gjennom disse mĂžtene, som heldigvis har fĂžrt til denne relativt melankolske og deilige innspillingen.
Daniel Carter har, opp gjennom Ärene, gjort en rekke innspillinger pÄ 577 Records. Og denne innspillingen er Jessica Ackerleys debut pÄ selskapet. SÄ fÄr vi hÄpe de tar godt vare pÄ denne juvelen av en gitarist, og gir henne muligheter til Ä gjÞre mange spennende innspillinger i Ärene som kommer. Lenge har Mary Halvorson vÊrt vÄr store gitarfavoritt, i alle fall nÄr det gjelder Ä komme opp med noe nytt, sammen med lÊremesteren Joe Morris. Og sÄ har det pÄ relativt kort tid dukket opp enda en kvinnelig, amerikansk gitarist med nesten like mye originalitet i spillet som Halvorson. Og det setter vi stor pris pÄ! Og Daniel Carter har vi jo lenge visst at har vÊrt en musiker man bare skal fÞlge hvis man er interessert i den amerikanske freejazzscenen. Og sammen er disse to, ikke dynamitt, men et svÊrt interessant og spennende tospann vi hÄper det kommer mer musikk fra.
Jan Granlie
Jessica Ackerley (g), Daniel Carter (as, fl, cl, tp)