Den slovenske saksofonisten Jure Pukl, har vært bosatt i New York en periode, og herfra spiller han i flere band og utgir plater. Sist salt peanuts* lesere kunne stifte bekjentskap med saksofonisten var anmeldelsen av platen «Hynrid», på samme selskap som den som nå surrer i spilleren, som han gjorde sammen med pianisten Matija Dedic, bassisten Matt Brewer, trommeslageren Johnathan Blake og saksofonisten Melissa Aldana. Les anmeldelsen HER.
Nå er han ute med et nytt prosjekt bestående av han selv på sopran- og tenorsaksofon pluss bassklarinett, gitaristen Charles Altura, vibrafonisten Joel Ross, bassisten Matt Brewer og trommeslageren Kweku Sumbry. Vi får 11 låter som er inspirert av Current Events (social & Political), og reflekterer slovenerens oppfattelse av forskjellige aspekter ved den vestlige sivilisasjonen.
Pukl er en dyktig saksofonist, som kommer bedre til sin rett på denne utgivelsen enn på den forrige vi anmeldte. Og han har et fint band med seg, som pusher og «heier» på Pukl hele veien gjennom de 11 låtene. Noe av det som gjør at denne innspillingen føler mer vellykket, tror jeg henger mye sammen med musikerne han omgir se med. Gitarist Altura er den som kanskje holder seg mest i den «streite» tradisjonen, selv om han, innimellom, legger seg tett på for eksempel Pat Metheny, slik han spilte tidlig i karrieren, mens han var medlem av Gary Burtons band. Han lar seg ikke «lure» til å legge inn mer rocka soloer, som så mange andre gjerne gjør nå om dagen. Vibrafonisten Ross, leverer fint spill i Gary Burton-tradisjonen, og når han spiller solo, går tankene automatisk til noen av de tidlige ECM-platene til Burton. Bassist Brewer, som også medvirket på den forrige platen, leverer stødig og fint spill. Hør bare på hans drivende bass-spill i «Triumph of Society» – nydelig, og hvor det også koker i spillet til Altura, mens det egentlig er trommeslager Sumbry som gjør dette til en godbit. Hans trommespill er energisk og fint og er i første rekke den som trekker dette i en spennende retning.
Pukl har kanskje en litt beskjeden tone i saksofonene, men han leverer fint spill og fine solier, og selv om han ikke fremhever seg selv hele tiden, er det utvilsomt han som leder bandet. På mange måter leder han bandet gjennom introene, før han slipper de andre musikerne til med sine bidrag, før han selv bidrar med solier som fungerer svært godt. Han har mange gode ideer, og hans solier er gjennomtenkte, kreative og interessante.
Musikken ligger trygt og godt inne i den amerikanske tradisjonen, og Pukl har ikke latt seg «lure» til å bringe inn altfor mye av sitt hjemlands musikk, men har begge beina godt plantet i den amerikanske tradisjonen fra 60- og 70-tallet. Men uten at det på noen måter blir kopier av de gamle heltene. Han har personlighet i spillet, og det er tydelig at han (og de andre musikerne) har studert den tidlige ECM-katalogen. Men det som gjør platen til en riktig godbit, er spillet til trommeslager Sumbry, som må være noe av det tetteste og fine trommespillet jeg har hørt fra en trommeslager fra USA på en god stund. Og når han plukker fram kalimbaen i fjerdesporet «Compassion», endrer stemningen seg kraftig, og vi får en nydelig ballade.
Anbefales!
Jan Granlie
Jure Pukl (ss, ts, bcl), Charles Altura (g), Joel Ross (vib), Matt Brewer (b), Kweku Sumbry (dr, kalimba)
