Gitaristen Fred Frith beskriver den sveitsiske pianisten Katharina Weber som et «pianoikon». Den klassisk utdannede pianisten og komponisten beveger seg i den store verden av dagens musikk, hvor grenser ikke lenger eksisterer og ny musikk og jazzimprovisasjon smelter sammen. Det er gått 12 år etter hennes forrige soloinnspilling Woven Time, så da var det nok kanskje på tide med nok et soloutspill fra pianisten. Den musikalske rammen er to pianokomposisjoner av György Kurtág, dedikert til Márta Kurtág («Játékok, III, IX»), og i sentrum står hans komposisjon «… eine Wanderung mit Robert Walser …». Kommunikasjonen med Kurtágs, som nå har vart i tre tiår, har satt intense spor i Katharina Webers verk – som utøver, som improvisator og som komponist.
Sist vi hørte noe fra Weber var på innspillingen it rolls på Intakt Records i 2015, hvor hun samarbeidet med gitaristen Fred Frith og trommeslageren Fredy Studer, og anmeldelsen av den platen kan du lese HER, og her konkluderte vi med at «musikken er helt fri. Selvsagt får vi inspirasjoner fra Cecil Taylor i pianospillet, men Webers medsammensvorne er med på å gjøre innspillingen til noe helt eget. Trommespillet til Studer ligger et godt stykke fra det han etter all sannsynlighet gjorde med Joe Henderson, for her er det en utrolig energi som framvises. I de stille partiene, er det gjerne Frith som leder an med sin akustiske gitar, og da streifer ofte tankene et godt stykke vekk fra den fritt improviserte musikken. Men hele platen er blitt et svært interessant møte, hvor tre musikere med stor respekt for hverandre setter hverandre stevne».
Men nå har hun ikke Frith og Studer å «lene seg på». Men i stedet får vi hennes egenartede pianospill i hele 19 sekvenser, som alle spinner rundt de to pianokomposisjonene av György Kurtág, og som er innspilt den 23. og 24. april i år i Gebrüder Bränli i Wetzikon. Og mens vi er inne på innspillingssted og dato, er det vigtig å nevne Michael Brändli, som har vært personen som har tatt opp seansen. For lydkvaliteten er den aller beste på disse opptakene. Det er så man nesten kan høre alt nesten før Weber treffer tangentene, og jeg føler nesten at hun sitter en meter fra meg og spiller i stuen.
Det er ingen tvil om at Weber er klassisk skolert, og at hun «improviserer» rundt to klassiske komposisjoner. For hele atmosfæren og spillet er klassisk. Og klassisk på den måten at det er moderne, ettertenksomt og improvisert. Og avstanden til moderne jazzpianospill er aldri langt unna. Jeg får nesten lyst til å sammenligne litt med de platene hvor Keith Jarrett «drodler» rundt klassiske verker, uten å nærme seg det Weber fremfører på denne vakre, kreative og spennende innspillingen. For her er så godt som alt perfekt. Hennes spill er adskillig mer «henne» i denne soloinnspillingen, enn på platen hvor hun måtte forholde seg til Frith og Studer, og her føler jeg vi får mye mer av hennes personlighet i improvisasjonene og tolkningene, noe som gjør at vi kommer tett på henne som person, menneske og kunstner.
Jeg får lyst til å sammenligne henne litt med bassisten Joëlle Léandre, som jeg en gang hørte solo i en kirke i Dala-Floda i Sverige under Hagen-festen – en konsert som fremdeles ligger langt framme i hjernebarken når det er snakk om kreativt solospill. Og selv om vi snakker to veldig forskjellige instrumenter, så er det noe med erfaringen, de to er vel omtrent på samme alder, behandlingen av instrumentet, som hele tiden er kjærlig, men ikke «søtladen», og improvisasjonene, som gjennomgående er kreative og spennende.
Under tiden hvor vi alle var preget av pandemien, var det mange musikere som gikk inn i sitt «lønnkammer» og gjorde soloinnspillinger. Jeg har hørt mange pianosoloinnspillinger fra denne tiden, men dette møtet med Katharina Weber og hennes «omvisning» i Márta’s Garden overgår de fleste. Her er det bare å lukke øynene, lene seg tilbake, og få en fantastisk stund i selskap med György Kurtág, korrespondansen med Márta Kurtág, tolket og fremført av den fantastiske pianisten Katharina Weber.
Musikken er variert, ettertenksom, meditativ, energisk og aldeles nydelig å gå inn i.
Nydelig, spennende og en musikalsk reise av de sjeldne!
Jan Granlie
Katharina Weber (p)
