På skive

LAURA TOXVÆRD

«Drapery» / «Tidens strøm»
ILK 293CD / ILK 292CD

Den danske saksofonisten Laura Toxværd gjør aldri ting enkelt for seg selv, når noe virkelig skal gjøres. Og nå har hun like godt kommet ut med to plater samtidig, pluss sin egen «Songbook», med noter og tekster til de to platene. For noen år siden, nærmere bestemt i 2014, kom hun like godt ut med tre plater samtidig, «Pladeshop», «Compositions Part 1», «Compositions Part 2» alle på ILKs WHITELABEL-series, og anmeldelsen på salt peanuts* kan du lese HER.

Laura Toxværd er født i 1977, og er en av de mange, kvinnelige altsaksofonistene som de senere årene har dukket opp i Danmark. Hun befinner seg musikalsk innenfor den friere delen av improvisasjonsmusikken, med et klart forbilde i kollegaen Jesper Zeuthen. Musikken hennes er blant annet blitt betegnet som «geometric post-jazz» av det britiske magasinet The Wire, og hennes inspirasjoner går helt tilbake til Charlie Parker og framover, via alle de spennende altsaksofonistene som med jevne mellomrom er dukket opp, og på plate har hun vært å høre med blant andre John Tchicai, Marilyn Mazur, Carsten Dahl, Raymond Strid, Jacob Anderskov og en rekke andre.

Og vi starter med «Drapery», hvor vi møter henne på altsaksofon sammen med gitaristen Gustaf Ljunggren, bassisten Peter Friis Nielsen og perkusjonisten og trommeslageren Marilyn Mazur, altså nesten samme bandet hun spilte med på lanseringskonserten for disse tre utgivelsene på Klub Primi den 12. november (les anmeldelsen av den konserten HER). Her får vi ni spor som har hvert sitt tema, men hvor det improviseres relativt fritt rundt temaene, slik at det blir en fin helhet over hele platen. Og spesielt deilig er det å høre Marilyn Mazur sammen med Petter Friis Nielsen i kompet på disse låtene. Vi får en adskillig friere Mazur enn det de fleste er vant til å høre henne, og hele veien pusher Friis Nielsen henne og de andre musikerne framover. Ljunggren er det spennende å høre i denne sammenhengen, litt unna de musikalske landskaper man vanligvis hører han, og i front troner «dronningen av Primi», med et altsaksofonspill vi sjelden hører hos andre.

Musikken er intrikat og ettertenksom, selv om Friis Nielsen gjør hva han kan for å ta musikken til et friere elbass-land. Innimellom minner han ikke så rent lite om den gamle Backdoor-bassist Colin Hodginson i et litt friere landskap. Bak legger Ljunggren og Mazur flere lag på Friis Nielsens bass-spill, mens Toxværd svever over det hele med stoisk ro og oversikt. Hennes improvisasjoner er rolige og oversiktlige. Hun racer ikke av gårde for å vise hvor fri hun kan være, men gjør gjennomtenkte og fine solier som har dybde og kvalitet.

Den andre utgivelsen, «Tidens strøm» er helt annerledes enn «Drapery». Ikke umiddelbart i de musikalske ideene, men her møter vi Toxværd med helt andre musikere og instrumentering, og med tekster skrevet av henne selv, som er inspirert av Grundtvigs dikt «Nyaars-Morgen» sang 1 til 6. Vi får høre vokalisten Maria Laurette Friis, tubaisten Kristian Tangvik, accordeonisten Kalle Moberg og trommeslageren Kresten Osgood sammen med Toxværd i seks låtene, som alle er blitt ytterst personlige i stilen, og med en original instrumentering.

Toxværd beveger seg også her innenfor det relativt frie improvisasjonslandskapet, og sammen med Friis fine vokal og den spennende sammensetningen av tuba og accordeon, som nesten skaper en slags fransk stemning i låtene, og Osgoods kreative «lek» på trommene, blir dette en ytterst vakker, spennende og fin utgivelse.

Jeg synes det er spennende å høre Toxværds «vandringer» innenfor den frie improvisasjonsmusikken. Hun er ytterst trygg på det hun gjør, og det er originalt spill hun leverer, som nesten ikke kan sammenlignes med noen andre altsaksofonister. Og i tillegg skriver hun fine tekster, inspirert av Grundtvig. Hør bare på den fine «Snehvide vinger», en perle av en låt, som om  det ikke hadde vært for Toxværds rå, deilige altsaksofonspill, nesten kunne blitt en vise- eller pop-hit. «Underlige ord / lyder over Nord / som engang skal opløses i vand».

Og noe som gjør denne platen spesiell, er uten tvil Friis sarte og sårbare stemme sammen med Toxværds frie og rå altsaksofonspill, med accordeon og tuba som «støttespillere» og med Osgoods frie, men presise trommespill. Denne sammensetningen minner nesten litt om noen av bandsammensetningene altsaksofonister som Arthur Blythe og Henry Threadgill har holdt gående innimellom, men Toxværds versjon er langt fra noen kopi. Dette er hennes egen musikk som står trygt på egne, originale ben. Og hele veien er dette deilig musikk for den som stiller med åpne ører.

To fantastiske plater fra en av Danmarks mest spennende saksofonister i selskap med et knippe kolleger som vet akkurat hva som skal til for å gjøre musikken fullkommen.

Anbefales på det sterkeste!

Jan Granlie

Laura Toxværd (as), Maria Laurette Friis (v), Gustaf Ljunggren (strings, g), Kalle Moberg (acc), Peter Friis Nielsen (b), Kristian Tangvik (tuba), Marilyn Mazur (dr, perc), Kresten Osgood (dr)