Av og til dukker det opp plater man ikke ante noe om før de ligger i postkassen. Denne gangen dreier det seg om en konsert på Klub Primi (eller i H15) som det står på coveret, med en av mine favoritter på altsaksofon i Danmark, Laura Toxværd, sammen med estiske og Københavnboende Maria Faust på altsaksofon og pianisten Jacob Anderskov. Jeg ble overrasket da jeg så platen, for jeg trodde jeg hadde en viss kontroll på hva Toxværd utga av plater, i alle fall, i løpet av de seks årene jeg har bodd i København, men at denne skulle ankomme hadde jeg ikke forberedt meg på. Og enda mer overrasket ble jeg da jeg åpnet coveret og så mine bilder på innersiden av coveret, pluss et sitat fra min anmeldelse av konserten (!), hvor jeg skriver «Og denne kvelden var kommunikasjonen mellom scene og sal perfekt». Da måtte jeg virkelig gå tilbake i arkivet for å finne anmeldelsen, og i en lang rapport fra Vinterjazzen i København den 21. februar 2020, finner jeg den, sammen med flere andre konserter fra Klub Primi, pluss en fra Jazzcup. (For den som ikke gidder å lete etter rapporten kan lese den HER.
Trioen var siste band ut denne kvelden, og som jeg skriver i min rapport, så var ikke dette en vanlig Klub Primi-kveld, men første del av ILK Sessions, som startet med «70-talls-kameratene» i Strange Brothers, fortsatte med en større sammensetning ledet av Jacob Anderskov, fulgt av en duoavdeling med Lotte Anker og Christof Kurzmann, før vi fikk prosjektet «Phone Book», med de to altsaksofonistene Laura Toxværd og Maria Faust og pianisten Jacob Anderskov.
Og kun etter et par, tre sekunder etter å ha puttet platen i spilleren, er jeg tilbake i H15, som denne kvelden holdt til i nabolokalet til der hvor man hver tirsdag gjennom mesteparten av året, når man ikke har stengt ned for alle konserter i byen, kan oppleve tre spennende bandkonstellasjoner.
Vi får tre relativt lange, fritt improviserte «strekk». Eller det er vel ikke helt rett at det er fritt improvisert. Toxværd har skrevet ut grafiske formler for musikerne som de mer eller mindre følger. Og det starter med Toxværds litt klagende og sørgmodige altsaksofon sammen med litt preparert piano, som låter som perkusjon fra Anderskov, som hadde blitt utstyrt med pinner og andre remedier inne i instrumentet, før han kommer inn med et mer «ordinært» pianospill som fungerer perfekt sammen med Toxværds såre tone. Og bak nærmer også Faust seg prøvende.
Og gjennom de tre «strekkene» gjenopplever jeg den nydelige konserten denne kvelden. Det er klart at man, etter å ha hørt flere band på samme dag, kan bli litt sliten når siste band går på scenen, men her opplevdes dette siste settet som oppkvikkende, spennende og fint. Og når det nå foreligger på plate, er det bare å lukke øynene og være tilbake på første rad, hvor man har sin faste plass. Og å få dette servert på plate midt i Covid-19-nedstengingen og isolasjonen, er en deilig påminner om at ting forhåpentligvis vil gå seg til etter hvert.
Musikken vi får servert er gjennomgående ytterst kreativ. Det er, i hovedsak, de to saksofonistene som «duellerer», samsnakker og leker med hverandre. Og det er spennende å høre de to, som begge befinner seg godt innenfor det fritt improviserte, allikevel spille såpass forskjellig. Jeg har alltid ment at Toxværd har mer enn ett ben innenfor altsaksofonspillet til Jesper Zeythen og at inspirasjonen derfra er åpenbar, mens Faust mer kan sammenlignes med flere av freejazz-saksofonistene man de senere årene har fått høre i Europa. Og med Anderskovs preparerte piano, som fungerer vel så mye som perkusjon som piano, i bakgrunnen, blir alt lagt til rette for spennende kunst. Og når Anderskov spiller solo med alle «remediene» og pinnene inne i pianoet, blir det som en spennende perkusjonssolo.
Faust er vel den som holder seg mest i bakgrunnen, men når hun kommer «smygende» opp på siden av Toxværd, avleverer hun spennende spill. Og Toxværd gir henne pålass, samtidig som hun bidrar med kommentarer og «støtte» til Faust. Og det er åpenbart at dette er Toxværds prosjekt. Hennes spill er hele veien nesten overveldende, rått, vakkert og spennende, og bedre bandkolleger for denne musikken kunne hun nesten ikke fått.
Jeg avsluttet min rapport fra H15 på følgende måte: «Et deilig sett, som jeg også tror ble tatt opp. Så kanskje vil vi også få denne trioen ut på plate om ikke lenge. Det hadde vært flott. For det kan være vanskelig å skape samme intensitet og energi i et platestudio som det man får i en setting overfor et lyttende publikum». Så kom settet endelig ut på plate, live fra H15 denne februarkvelden i 2020, og vi som hadde satt av denne kvelden til «ILK Session» kan gjenoppleve dette nydelige, energiske og «frittgående» settet så ofte vi vil. Og for dere som lurer på hva som foregår innenfor de fire veggene på Klub Primi en vanlig tirsdag, bør sjekke ut denne innspillingen, for den beviser på en fin måte hvorfor vi «stamgjestene» trosser vind og regn og oppsøker spillestedet tirsdag etter tirsdag, og særlig de kveldene hvor disse tre musikerne står på programmet i en eller annen formasjon.
Jan Granlie
Laura Toxværd (as), Maria Faust (as), Jacob Anderskov (prep.p)
