Så får vi andre platerunde med den danske urkraft bak trommer og perkusjon, Marilyn Mazur, sammen med sitt ni kvinners band med musikere fra Danmark, Sverige og Norge.
Mazur er kanskje mest kjent for å ha spilt med Miles Davis. Men hun er så mye mer enn det. Hun har gjennom mange år opparbeidet seg et ry som Danmarks og Nordens største grunn til at man, etter hvert, har fått en lang rekke, ytterst dyktige, kvinnelige perkusjonister og trommeslagere her oppe i nord. Ved siden av dette relativt store bandet, spiller hun jevnlig med sin «bedre halvdel», bassisten Klavs Hovmann og pianisten Makiko Hirabayashi som trio, pluss at hun stadig dukker opp i en rekke «ad hoc»-prosjekter rundt om i Danmark.
I 1978 grunnla Mazur det dristige, innovative Primi Band, et rent kvinnelig musikkteaterensemble som hentet fra en dyp brønn av primal energi og eksperimentell frekkhet. Fire tiår fikk Mazur ideen til å lage et større ensemble, som skulle videreføre Primi Bands ideer med kjernekonseptene på en ny måte. Kjerneprinsippet i Shamania, som med Primi Band før det, er. Slik Mazur tolker det, representerer urkraft «å komme tilbake til instinktive måter å uttrykke seg på. Jeg hadde visjonen om en slags kvinnelig stammesamling fra fortiden. Denne rituelle følelsen var hovedideen til Primi Band og startvisjonen for Shamania». «Den særegne atmosfæren som oppstår i begge bandene», forklarer Mazur, «stammer delvis fra den unike muligheten de gir. De fleste av disse musikerne er vant til å være minoriteten i mannsdominerte ensembler» (Mazur har selv utmerkelsen av å være den eneste kvinnen som noen gang har vært medlem av en Miles Davis sitt band). Mens hun er nølende med å skille musikere etter kjønn, understreker hun at Shamania tipper skalaen tilbake til en mer rettferdig posisjon. «Det føles godt å ha denne gruppen for å hjelpe til med å balansere ting i verden,» sier hun. «I jazzverdenen har det i stor grad vært menn som har skapt språket. Det er fint å kunne være med på å skape den moderne lyden av jazz. Jeg tror egentlig ikke du kan høre en forskjell — du kan høre hver enkelt bidra med sine kvaliteter til musikken – men det gir en veldig spesiell følelse til alle i bandet, og i denne sammenhengen håper vi å bringe litt frisk energi til musikken».
Deres debutalbum, «Shamania» som kom på Rare Noise Records i 2019, ble anmeldt HER, og deres konsert fra Oslo jazzfestival 2019, ble selvsagt anmeldt på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER.
Deres nye innspilling er gjort i The Village Studio (som snart må skifte navn, etter å ha blitt truet med søksmål fra et studio i USA med samme navn) i Vanløse, København, i januar 2022, og bandet består av stort sett de samme som på debutalbumet, nemlig vokalisten Josefine Cronholm, trompeteren Hidegunn Øiseth, saksofonistene Lotte Anker og Sissel Vera Pettersen, som også bidrar på vokal, trombonisten Liss Wessberg, pianisten Makiko Hirabayashi, el.bassisten Ida Gormsen (som har overtatt bassplassen etter Ellen Andrea Wang), perkusjonisten Lisbeth Diers og trommeslageren Anna Lund, i tillegg til Mazur som komponist og leder og som trakterer perkusjon, balaphone og kalimba.
Og de starter med «Solnedgangskanon», med Øiseths bukkehorn, Cronholms vokal og Mazurs udu. Og med Øiseths bukkehorn tas vi raskt med inn i et litt mystisk folkemusikklandskap, som sammen med Cronholms vokal legger føringene for resten.
I det hele får vi ikke mindre enn 16 komposisjoner, hvor alle musikerne får utfolde seg. Og i forhold til den forrige innspillingen, synes jeg bandet har vokst mange meter, og gjennomgående er dette en plate som forteller oss spennende historier og tar oss med til spennende landskap.
Jeg vet ikke hva grunnen er, men jeg får en slags Ronja Røverdatter-følelse av mye av musikken de fremfører. Mazur har skrevet mer helhetlig musikk denne gangen, og musikken tar oss med på en slags følelsesmessig jordomseiling, som innbefatter de fleste verdensdelene. Alle musikerne bidrar med strålende spill, og vi får følelsen av et sterkere kollektiv her enn på den forrige utgivelsen, og hele veien er dette spennende musikk fra noen av Skandinavias sterkeste, kvinnelige, stemmer innenfor jazzen.
Jan Granlie
Marilyn Mazur (comp, cond, perc, balaphone, kalimba), Josefine Cronholm (v), Hidegunn Øiseth (tp, goathorn), Lotte Anker (s), Sissel Vera Pettersen (s, v), Liss Wessberg (tb), Makiko Hirabayashi (p, prep.p), Ida Gormsen (el.b), Lisbeth Diers (perc), Anna Lund (dr)
