På skive

MIKKEL MARK TRIO

«A Dream is a Wish Your Heart Makes»
ILK, ILK31 1LP

Den danske pianisten Mikkel Mark har i mer enn 20 år vært en undergrunnshelt i Danmark. Vi ble først oppmerksom på hans utmerkede pianospill på de to platene «Healing» (anmeldt HER) og «Touching» (anmeldt HER), som begge kom samtidig i 2015.

Med på begge disse innspillingene omgir han seg med to av de beste jazzutøverne i Danmark om dagen, nemlig bassisten Anders «AC» Christensen og trommeslageren Kresten Osgood.

Dette er også besetningen på deres nye plate, «A Dream is a Wish Your Heart Makes», som hadde lanseringskonsert på Klub Primi tirsdag 3. november. Og det litt merkelige med denne lanseringen var, at de ikke spilte en eneste av låtene på platen de lansertte, men i stedet fikk vi noen uforglemmelige møter med Johan Sebastian Bach, ett par av hans egne komposisjoner pluss Arthur Schwartz fine «You and the Night and the Music». Anmeldelse av lanseringskonserten kan du lese HER.

På den nye platen starter de med en nydelig versjon av svenske «Ach Värmeland du sköna», før de gjør «A Night in Tunisia», Bill Evans’ «Very Early», den gamle standarden «All of Me», gjort av Marks og Simons, Cole Porters «Everything I Love», Johnny Greens Out of Nowhere» og David, Hoffman og Livingstones tittellåt «A Dream is a Wish Your Heart Makes». Innspillingen er gjort i Kresten Osgods daværende klubb, «Mandagsklubben» på 5e i Kødbyen i København, og opptakene stammer fra en konsert i 2014. Og Mark har brukt alle årene etter på å mkse, høre gjennom og preparere opptakene for plateutgivelse.

I og med at innspillingen er gjort i 5e, kan man heller ikke forvente studiolyd på opptaket. Og det er dessverre noe som skjemmer innspillingen noe. Det blir litt som om man hadde fått fatt i noen uutgitt opptak fra en eller annen klubb på 60-tallet med for eksempel Bill Evans, som det ikke har vært mulig å mikse til dagens standard.

Men det gjør ikke så mye. For det går bare noen få sekunder før man venner seg til det, og derfra og ut, er dette en perle av en plate, inspirert, spesielt, av Bill Evans og hans likemenn (hvis de fantes). Mark er en pianist som går dypt inn i sitt spill, og kan, også der, sammenlignes med Evans. Hans improvisasjoner er strålende, og jeg tror ikke et jordskjelv hadde klart å fjerne han fra pianokrakken mens han holdt på å spille. For mens musikken går, er det kun han, pianoet og de musikerne han mgir seg med. Og de to medspillerne er umåtelig på plass gjennom alle låtene.

Det er ikke ofte man hører Osgood såpass disiplinert som her. Men så er dette også musikk som ligger godt plassert i hjerte og hjerne hos den gode trommeslageren. Og selv om stadig vekk hører han i en rekke mer «frittgående» sammenhenger og mer intense og pågående bandsammensetninger, så er dette musikk hvor han virkelig føler seg hjemme. Det samme kan man si om «AC». Hans bass-spill er perfekt, nesten uansett hvilken sammenheng man plasserer han. Og også han tror jeg har et nært kjærlighetsforhold til nettopp denne 60-talls triomusikken.

Og sammen låter dette som dynamitt! Det er en nesten magisk kommunikasjon, og vi kan merke at det er tre musikere som trives godt sammen. Og selv om mye av musikken befinner seg i det stillere landskapet, er det hele veien intenst og energisk. Og hadde lyden vært perfekt, hadde nok dette blitt en innspilling for evigheten. Men vi trekker litt ned på opptaksmulighetene på 5e. Men ser vi bort fra det, så er musikken de fremfører nesten ut av denne verden. Strålende!

Jan Granlie

Mikkel Mark (p), Anders «AC» Christensen (b), Kresten Osgood (dr)

Skriv et svar