Vokalisten Neon Ion, eller Natalie Sandtorv, som er hennes egentlige navn, kommer fra Sunnmøre på det norske Nord-Vestlandet. Tidligere har hun utgitt soloplata «Heart Echoes», og salt peanuts* sin anmeldelse kan du lese HER.
I motsetning til «gubben» i ekteskapet, trommeslageren Ole Mofjell, har hun valgt å bevege seg mye mer inn i avant-popen enn gemalen, noe jeg tror er godt for både for hver av dem og husfreden. For musikkhistorien er full av ektepar som absolutt skal spille sammen, og som ikke alltid har vært en suksess.
I stedet har Neon Ion valgt å gå et godt stykke inn i den eksperimentelle rocken og popen, og valgt å omgi seg med elektroniske lyder, hovedsakelig ved hjelp av Ivan Blomqvists synther, noe som skaper et originalt og «hipt» lydlandskap som bør tekkes både pop- og rockefansen, samtidig som de med minst en fot i jazzen burde finne mye i denne musikken som vil glede.
De starter med Martin Vinje og Sandtorvs «Lament», og umiddelbart tas vi med inn i et fint, musikalsk landskap hvor det er tydelig at hun føler seg hjemme. Og derfra og ut er dette en ren fryd for ørene.
Dette er ikke musikk jeg hører altfor mye på til daglig, men det er som balsam for sjelen å få Neon Ions stemme inn i øregangene, sammen med ytterst smakfult musikalsk tilbehør. Synthjobben gjøres i hovedsak av Blomqvist, og viser en kreativ sjel som sammen med Neon Ion, har vært medvirkende i skapelsen av de fleste låtene, og sammen har de laget en musikalsk miks som sjarmerer.
Nepon Ions stemme svever over synth-landskapet omtrent som den paraglideren som akkurat nå svever høyt der oppe utenfor vinduet til skribentens skrivestue. Og hele veien føler jeg at hun har den komplette kontrollen over det som foregår musikalsk. Musikken varierer fra de litt raske låtene og til noe som nærmer seg balladeformen. Og hele tiden er det en avslappet og god stemning over det som serveres, som er med på å gjøre dette til en plate som bør presenteres i de fleste medier – både i radio, på fjernsyn, på konserter og på festivaler, ikke bare i Norge, men i hele verden.
Jeg har fulgt Neon Ion siden hun opererte under sitt egentlige navn, og siden hun en periode var bosatt i København. Og jeg vil hevde at utviklingen fra jeg hørte henne første gang, i mer eksperimentelle omgivelser, og fram til i dag, har vært voldsom. Fra å være en artist som prøvde seg fram for å finne sin stemme, til nå å framstå som en fullverdig artist. Hun har en selvtillit i det hun gjør som er tydelig. Hun «tar grep» om musikken på en utmerket måte, og sammen med medmusikantene har hun laget en utmerket plate som jeg tror og håper vil bringe henne langt.
Jan Granlie
Natalie Sandtorv (v), Ivan Blomqvist (synth, sounds), Martin Vinje (synth, org, p), Lars Horntveth (synth, p, pedal steel), Erlend Mokkelbost (synth, sounds), Arve Henriksen (tp), Kristian Jacobsen (b), Henrik Lødøen (dr), Sigmund Vestheim (dr), Jon Olav Sandal (v), Karoline Wallace (v)
