Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

NEZELHORNS

«Sentiment»
BAREFOOT RECORDS, BFREC066CD

Nezelhorns is Copenhagen-based jazz quintet led by tenor sax player Nana Pi Aabo Larsen. Nezelhorns music alternates between diatonic and dissonance characters, where traditional and abstract grooves meet tonal and atonal melodies. This quintet released its debut album, «Nezelhorns In An Elephant String» (Åddbåpp Produktion) in 2013 and «Sentiment» is the sophomore album of this band.

Nana Pi is the main composer of Nezelhorms alongside trombonist Petter Hängsel. She has an original sound on her tenor sax and often uses objects in order to expand her sonic palette. Hängsel leads his own trio with Nezelhorns drummer Kristoffer Rostedt, and also plays in Kathrine Windfeld Big Band. Nezelhorns also features trumpeter Erik Kimestad, who also plays in Henningsson/Hängsel Septet, and double bass player Johannes Vaht, another member of Kathrine Windfeld Big Band.

Nana Pi and Hängsel’s compositions explore the delicate dynamics of the front line of Nezelhorns – Nana Pi and Hängsel plus Kimestad, and the percolating rhythm section of Vaht and Rostedt. Nana Pi, Hängsel and Kimestad are all strong-minded and articulate soloists. But she – in her compositions and her solos – attempts to push the quintet’s interplay into outer, more open and free-improvised territories, while Hängsel – in his own compositions and arrangements – opts to work within more structured and melodic narratives.

Nana Pi’s title-piece extends the sonic range of the tenor sax into dissonant, noisy regions with an impressive sense of control and detail, but suggests a driving groove. Her «Need no Leash» and «Red Ballet Shoes» offer more freedom and call for individual improvisations of all the musicians. The soulful ballads «The Worst Case Scenario» and «Moobs» suggest introspective and gentle angles to the interplay of her, Hängsel and Kimestad and the rhythm section of Vaht and Rostedt. Hängsel’s «Frontless». «Ultra Magnus» and the most beautiful «Långsamt» highlight all the nuanced, conversational interplay of Nezelhorns. All Eight pieces stress the strong, individual sound and unique dynamics of Nezelhorns as a tight, working band.

Eyal Hareuveni 

……….

Nezelhorns er et dansk/svensk/norsk samarbeid hvor den danske tenorsaksofonisten Nana Pi, den svenske trombonisten Petter Hängsel og den norske trompeteren Erik Kimestad står i spissen for et band somvirkelig tar oss med på en reise inn i den nyere jazzen med klare røtter i den tøffeste jazzen fra sent 60-tall. I tillegg til de tre frontfigurene, får vi også strålende bass-spill fra Johannes Vaht og trommeslageren Kristoffer Rostedt. Deres forrige utgivelse, «Nezelhorns in an Elephant String», fikk mer enn godkjent omtale på salt peanuts* (anmeldelsen kan du lese HER).

Vi får åtte komposisjoner gjort enten av Pi eller Hängsel og hele veien er dette «råtøff» musikk man nesten skulle tro trommeslageren Kresten Osgood hadde hatt en finger med i. I alle fall gjelder det åpningslåta «Frontless», som swinger uhemmet, før Pi ikler seg freejazz-drakten i åpningen av andresporet «Sentiment» med rått og tøft spill, før man nesten beveger seg inn i The Thing-land da de andre musikerne kommer inn. Dette kunne godt vært noe Mats Gustafsson, Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love kunne gjort, selv om trommespillet er adskillig mer nedpå enn det Nilssen-Love serverte med The Thing. Og trommesoloen til Rostedt er fin, og passer perfekt inn i denne låta.

I «Ultra Magnus» tar de oss med inn i nok et musikalsk landskap, men vi er tilbake i den nyere be bopen, med en slags ballade hvor blåserne legger fine «trioler» i front i temaet. «Need No Leash» åpner med en fin bassintro før blåserne setter an temaet, og samspillet mellom de tre blåserne fungerer strålende over lett trommespill og det fine bass-spillet, mens «The Worst Case Scenario» er en deilig ballade man nesten får lyst til å danse til, med nydelig trombonespill i den «slepne» varianten i front, mens «Red Ballet Shoes» gir plass til Kimestads kreative trompetspill i starten, over et fint og tilbakelent komp, før de andre blåserne kommer inn. Her får Kimestad vist seg fram soom den utmerkede trompeteren han er, og gjennom hele denne låten får vi en følelse av at musikerne virkelig trives, og danser rundt i sine røde ballettsko.

Så følger «Moobs», en nydelig ballade, som passer godt for denne konstellasjonen, før de avslutter med «Långsamt», og som virkelig er langsom. Lange toner i blåserrekka i starten, og man lurer egentlig på når det skal smelle. Men det forventede smellet kommer aldri. De tre blåserne blir assistert av en kontrasterende bass, som kommer inn akkurat da vi føler at noe bør skje. Så kommer også Rostedts trommer inn og legger seg et sted midt imellom. Deilig! Og låta vokser til en sak der bassen kommer i sentrum for begivenhetene, med mer og mer aktivt trommespill i bakgrunnen.

Denne andre utgivelsen fra Nezelhorns er blitt en perle av en plate, med strålende spill fra alle de fem musikerne, og det er fint å høre disse musikerne i en slik konstellasjon. Vi kjenner til at både Hängsel og Kimestad er å høre i blant annet det fine bandet Horse Orchestra, hvor musikken ikke ligger så altfor langt unna det vi får servert her, og at Pi ofte kan høres i flere større og mindre friere prosjekter på flere scener i København. Og her synes jeg de har slått seg sammen på en strålende måte, og gitt omgivelsene en utmerket plate, som man bare venter på å høre i en klubbsituasjon.

Jan Granlie

Nana Pi (ts, obj), Petter Hängsel (tb), Erik Kimestad (tp), Johannes Vaht (b), Kristoffer Rostedt (dr)

Skriv et svar