Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

OM

«50»
INTAKT RRECORDS, INTAKT CD 388

Den sveitsisk/irske kvartetten OM fyller i år 50 år. Bandet blir regnet som et realt kultband, og kvartetten hadde sin mest aktive periode fra 1972 til 1982, da de kombinerte energien til rocken med kraften fra den frie improvisasjonsmusikken.

Innspillingen for dette 50-årsjubileet ble gjort i Gabriel Recording i Stalden i Sveits fra den 13. til den 17. mars i år, og her på salt peanuts* har vi tidligere anmeldt deres plate, It’s About Time fra 2020 (anmeldt HER).

Bandet består av Urs Leimgruber på sopransaksofon, Christy Doran på gitar og effekter, Bobby Burri på bass og effekter og Freddy Studer på trommer og perkusjon, og til 50-årsjubileet har de utgitt en plate med seks komposisjoner, fordelt mellom musikerne.

Kvartetten var, allerede fra start, inspirert av Jimi Hendrix, samtidig som de var fascinert av John Coltrane og inspirert av frijazzen. Og som det står i coverteksten så «brakte de rockemusikken inn i spontane musikalske prosesser med usikre avslutninger».

Etter en lang pause fra turnélivet kom bandet tilbake i 2008 med en strålende konsert på Willisau Jazz Festival, som er utgitt som platen Willisau (Intakt CD 170). Etter en ny pause kom de med albumet It’s about Time (Intakt CD 348) i 2020.

De kaller selv musikken «ElectroAcoustiCore». Og nå fortsetter reisen. Tre musikere fra Sveits pluss en irsk gitarist, som alle har tatt vare på de musikalske ideene fra 50 år tilbake, og presenterer den i 2022-standard, men ikke uten å se seg tilbake på den lydestetikken som rådet for 50 år siden.

Og de starer med «P-M-F/B» skrevet av Burri, og som er en reise tilbake i «syremusikken», mange av oss lyttet intenst til for 50 år siden. Og det er mange musikalske minner som dukker opp. Jeg føler vi får mer fra Canterbury-stilen enn Hendrix og Coltrane, og musikken er temmelig innadvendt, men allikevel sjarmerende.

Dorans «Fast Line» er i det friere landskapet, hvor Leimgrubers sopransaksofon og Dorans gitar bringer oss inn på et gutterom hvor det luktet stram svette og langt, uflidd hår. Dette er en låt hvor de går hardt ut, men hvor de tar seg inn etter hvert, og vi får en «svevende» sekvens hvor Leimgruber fører an over en (nesten) taktfast bass, og Doran legger seg tett på sopranen, før han overtar solistrollen i tett samarbeid med Studers skarptromme. En låt som utvikler seg mye, men som hele veien har dette litt «alderdomspreget» over seg.

Leimgruber har skrevet «A Frog Jumps In», hvor de kombinerer det frie i dagens jazz med det tilbakeskuende, før de serverer Dorans «Diamonds on White Fields», som er en god fortsettelse på den forrige låten

Deretter får vi Studers «Im Unterholz bei Kiew», som er en relativt løst sammensatt sak hvor trommene spiller en hovedrolle. Litt svevende her også, og med kun få innspill fra de andre, mer for å gjøre en «låt» ut av det, og ikke kun en solo trommelåt. Låten utvikler seg noe utover, ettersom de andre musikerne kommer inn, og det blir fascinerende å følge de fire i hvordan de gjør denne til en flott låt.

Så avrundes det hele med Dorans «Behind the Eye (Dedicated to Fabian Kuratli)», en sveitsisk trommeslager som døde den 6. august 2008. Dette er også en låt som preges av at den er et minne om en trommeslager. For det er trommene og gitaren som starter. Vi får rytmiske riff fra gitaren, før det hele glir inn i nok en «syre»-aktig låt som trekker tankene tilbake til den tiden musikk begynte å bli livsviktig for oss i midten av 60-årene.

Jeg er overbevist om at OM hadde blitt ett av mine store favorittband om jeg hadde hørt dem da de startet og utviklet seg til å bli et europeisk stjerneband. Men nå, bortimot 50 år etter, har jeg hørt de musikerne disse fire ble inspirert av over svært lang tid, og blir nok ikke like overbevist i dag som jeg ville blitt den gangen. Men det er interessant musikk de leverer. Kreativiteten er ikke tapt i løpet av de 50 årene, og musikerne er alle langt framme i den nyere, europeiske frijazzen også i dag. Men det blir kanskje litt i overkant å se seg over skuldrene til det som var, i stedet for å se fremover. Selv om de også gjør det innimellom.

Jan Granlie

Urs Leimgruber (ss), Christy Doran (g, eff), Bobby Burri (b, eff), Freddy Studer (dr, perc)

Skriv et svar