Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

OMRI ZIEGELE WHERE’S AFRICA

«That Hat»
INTAKT RECORDS, INTAKT CD 375

Omri Ziegele er en av de ledende musikerne på jazzscenen i Zürich, ikke bare som saksofonist, bandleder og komponist, men også som en pådriver og en person med de rette kontakter. I mer enn to tiår har han ledet den Zürich-baserte oktetten Billiger Bauer og har spilt med sin trio Noisy Minority sammen med trombonisten Ray Anderson. Han har også en trio med Christian Weber og Han Bennink, og jobber med den yngre generasjonen av Zürich-musikere.

På slutten av 90-tallet pleide han å spille regelmessig i en duo med pianisten Irène Schweizer – hun er to generasjoner eldre enn ham – i Cafe Casablanca i Zürich. Resultatet av det samarbeidet var en fabelaktig duo-CD med tittelen «Where is Africa». I årene etter det har duoen blitt til en trio med den Basel-baserte sørafrikanske trommeslageren Makaya Ntshoko, som har ledet gruppen stadig mer mot musikken i Ntshokos hjemland, og det rike repertoaret av komposisjoner av Johnny Dyani, Dudu Pukwana og Dollar Brand.

Her på salt peanuts* har vi tidligere anmeldt platene «Going South» med trioen Where’s Africa, (anmeldelsen kan du lese HER) og platen «all those yesterdays» med Omri Ziegele Tomorrow Trio, (som du kan lese anmeldelsen av HER), begge utgitt på Intakt Records.

På sin nye plate «That Hat» møter vi han igjen med keyboardisten Yves Theiler og trommeslageren og perkusjonisten Dario Sisera, som i flere år har vært faste medlemmer i trioen, i åtte komposisjoner, hvor fleste parten er signert kapellmesteren, men vi får også bidrag fra Yves Theiler, pluss at de gjør den tradisjonelle «Carpathian Folk Song».

Og det er ingen tvil om at musikken tar oss direkte til de sydligere delene av Afrika. Selvsagt mest på grunn av Ziegeles komponering og kjærlighet til den sør-afrikanske musikken. Men musikken blir allikevel særpreget med utstrakt bruk av keyboards, noe som, innimellom, tar oss litt for tett på den musikken vi fikk altfor mye av på 80- og 90-tallet, hvor keyboardene i alle mulige former på\ død og liv skulle prege nesten all musikken.

Men det gjør ikke altfor mye i denne trioen. Vi får fint spill fra Ziegele på altsaksofon og nai, og der han bidrar vokalt, så fungerer det også godt. Og keyboardist Theiler vet akkurat hvilke tangenter han skal trykke på for å skape drivende og svingende musikk som river oss med. Og bakerst ligger Dario Sisera med fint og litt funky spill.

Etter å ha hørt gjennom platen noen ganger, får jeg en følelse av at dette er noe saksofonisten Jim Pepper godt kunne ha gjort, selv om hans musikk tok oss mye tettere på den amerikanske indianer-musikken. Men det er klare likhetstrekk mellom Ziegele og Pepper. Både i komponeringen og i måten improviseringen foregår. For hele veien er dette drivende musikk som jeg er overbevist om at trioen gjør stor suksess med i hjembyen og i hjemlandet, for eksempel på Das Fabrik. Og den tradisjonelle «Carpathian Folk Song», hvor vi hører Ziegele på nai (som er en slags panfløyte), og vi får en original og fin improvisasjon rundt den tradisjonelle låten.

En fin plate fra tre musikere som tar utgangspunkt i det afrikanske, men som utvikler den til sitt eget.

Jan Granlie

Omri Ziegele (as, nai, v), Yves Theiler (keys), Dario Sisera (dr, perc)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.