Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

SAM RIVERS TRIO

«Sam Rivers Archive Project, Volume 6: Caldera»
NOBUSINESS, NBCD 155

Så er vi kommet til det sjette volumet av NoBusiness Records’ Sam Rivers Archive Project. De fem foregående, Emanaton, Zenith, Richochet, Braids og Undulation, er alle tidligere anmeldt på salt peanuts*, og søker du på Sam Rivers oppe til høyre, vil du finne anmeldelsene i rekke og rad.

Sam Rivers var blant oss på jordoverflaten fra 25. september 1923 til 26. desember 2011, og ble født i El Reno, Oklahoma. Faren hans var en gospelsanger, som hadde sunget med Fisk Jubilee Singers og Silverstone Quartet, og han utsatte unge Rivers for musikk fra tidlig alder.

Rivers ble stasjonert i California på 40-tallet under et opphold i marinen. Her spilte han fra tid til annet med bluessangeren Jimmy Witherspoon. I 1947 flyttet han til Boston, hvor han studerte ved Boston Conservatory. Han spilte med Quincy Jones, Herb Pomeroy, Tadd Dameron og andre.

I 1959 begynte han å spille med den 13 år gamle trommeslageren Tony Williams. Han var en kort periode med i Miles Davis Quintet i 1964, delvis på Williams anbefaling. Denne utgaven av kvintetten ga ut et enkelt livealbum, Miles in Tokyo, fra en konsert den 14. juli i Kohseinenkin Hall. Rivers’ periode med kvintetten var kort. Han hadde en rekk i Boston, og spillestilen hans var for avantgarde for Miles Davis i denne perioden, og han ble erstattet av Wayne Shorter kort tid etter.

Rivers ble deretter signert av Blue Note Records, som han spilte inn fire album for som leder og gjorde flere prosjekter i andres navn. På hans egne Blue Note-album finner vi Jaki Byard, som dukker opp på Fuchsia Swing Song, Herbie Hancock og Freddie Hubbard. Han dukket opp på Blue Note-innspillinger av Tony Williams, Andrew Hill og Larry Young. Rivers hentet musikken sin fra bebop, men han var en eventyrlysten musiker, og dyktig på frijazz.

Rivers ble rekruttert av Clifford Thornton til å lede et verdensmusikk/frijazz-ensemble bestående av studenter ved Wesleyan University i 1971. I løpet av denne epoken fortsatte Rivers å gjøre plater, inkludert flere album for Impulse!: Streams, som ble spilt inn live på Montreux, Hues (begge platene inneholder forskjellige triosammensetninger som senere samlet på CD som Trio Live), kvartettalbumet Sizzle og hans første storbandplate, Crystals. Hans kanskje mest kjente verk fra denne perioden er imidlertid hans medvirkning på Dave Hollands Conference of the Birds, sammen med Anthony Braxton og Barry Altschul.

På begynnelsen av 90-tallet flyttet han og kona Beatrice til Florida, delvis for å utvide orkesterkomposisjonene sine med et studioband i Orlando. Dette bandet ble den lengstlevende utgaven av RivBea Orchestra. Han opptrådte regelmessig med dette bandet og med trioen med bassist Doug Mathews og trommeslager Anthony Cole (som senere ble erstattet av Rion Smith.)

Fra 1996 til 1998 turnerte han og spilte inn tre prosjekter for Nato Records i Frankrike med pianisten Tony Hymas og andre. I 1998, med bistand fra Steve Coleman, spilte han inn to Grammy-nominerte storbandalbum for RCA Victor med RivBea All-Star Orchestra, Culmination og Inspiration (hvor tittelsporet er en omarbeiding av Dizzy Gillespies «Tanga», og kan muligens tolkes som en hyllest til Gillespie, som Rivers spilte med på slutten av trompetistens liv. Rivers gjorde også et par plater sammen med bassisten Ben Street og trommeslageren Kresten Osgood på Stunt Records i København – Purple Violets (også med Bryan Carrot på vibrafon) og Violet Violets, to plater man absolutt skal ha i samlingen. I tillegg er innspillingen Reunion In New York med Dave Holland og Barry Altshul fra Sam Rivers-festivalen i 2007, et «must» å ha i samlingen. Platen kom ut på PI Recordings i 2014, og har katalognummeret PI45, og er anmeldt HER.

Caldera møter vi han på tenor- og sopransaksofon, fløyte, piano og vokal, sammen med Doug Mathews på bass og bassklarinett og Anthony Cox på trommer, tenorsaksofon og piano. Og det er en litt merkverdig innspilling vi får være med på.

Alle de åtte komposisjonene er skrevet av Rivers, og innspillingen er gjort i Freeport-McMoRan Theatre i Contemporary Arts Center i New Orleans den 9. mars 2002. Og det hele starter med «Improvisation I», hvor pianoet er viktigste instrument – eller egentlig pianoene, for her spiller både Rivers og Cole piano, i en forrykende sak, hvor de to utfordrer hverandre hele veien, mens Mathews forsøker å komme med innslag på bassen. Deretter følger den korte «Bass solo», som er det, og hvor Mathews får holde på alene med strykebass i et relativt fritt leide, som går sømløst over i «Unity», som er hentet fra innspillingen Firestorm som var en av Rivers friere album. Her hører vi han på sopransaksofon mens Cole trakterer tenorsaksofonen. Og vi får en heftig saksofonduell hvor jeg kårer Rivers til vinner.

«Beatrice» er hentet fra debutalbumet på Blue Note, Fuchsia Swing Song, er her får vi den i et friere landskap enn på originalen, men like show, selv om Mathews har plukket fram el.bassen i denne låta, noe jeg synes skurrer kraftig. Men trommespillet og sopransaksofonspillet er strålende, og utligner mye av bruken av el.bass.

Deretter følger «Drum solo», hvor Anthony Cole får boltre seg alene i nærmere tre minutter, før vi får «Improvisation II», med Rivers i drivende, utfordrende og fint fløytespill. Her får Mathews kjørt seg på el.bassen, mens Cole halser etter på trommer. En heftig og tøff improvisasjon, hvor man hører at dette er tre musikere som kjenner hverandre ut og inn.

«Offering» er tittelsporet på Rivers’ plate fra 1995, med samme trio som vi møter her. Og det er en frisk og fin versjon de lebverer, hvor det meste fungerer fritt og fint, før de avrunder, som de startet, med mye friskt og moderne pianospill i «Improvisation III», men etter hvert skjer det mye i denne lange improvisasjonen, hvor alle tre gir «alt» for å glede et himmelstormende publikum.

En original innspilling fra en konsert som satte både musikere og publikum i kok, og i avslutningen er det fullt fres i alle tre musikerne, som virkelig «gir jernet» i denne heftige improviNok en spennende plate i Sam Rivers Archive Project. Og kan vi håpe på en volum 7 også, kanskje?

Jan Granlie

Sam Rivers (ts, ss, fl, p, v), Doug Mathews (el.b, ac.b, bcl), Anthony Cole (dr, ts, p)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.